1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1Minä onneton mies! Paljon olen kärsinyt, Herra on lyönyt minua vihansa sauvalla.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2Hän kuljetti minua, hän vei minut pimeään, pilkkopimeään.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3Hän on nostanut kätensä minua vastaan päivä päivältä yhä uudelleen.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4Hän repi rikki ihoni, raateli lihani, murskasi kaikki luuni.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5Hän rakensi varustuksia minua vastaan, ympäröi minut tuskan muurilla.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6Keskelle pimeyttä hän pani minut asumaan, kuin kauan sitten kuolleitten joukkoon.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7Hän sulki minun tieni, en pääse pakoon, hän pani minulle painavat kahleet.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8Vaikka kuinka huudan ja valitan, hän ei kuule rukoustani.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9Hän tukki tieni kivenjärkäleillä, antoi minun kulkea harhaan.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10Hän väijyi minua kuin karhu, kuin leijona piilopaikassaan.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11Hän eksytti minut tieltä, raateli minut, jätti hylättynä makaamaan.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12Hän jännitti jousensa ja suuntasi nuolensa minua kohti.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13Hän ampui minuun viinensä nuolet, lävisti rintani.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14Minusta tuli kaiken kansan pilkka, ainainen ivan aihe.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15Hän syötti minulle katkeria yrttejä, juotti karvasta juomaa.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16Hän polki minut maan tomuun, pani hampaani jauhamaan soraa.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17Minä kadotin onneni päivät, unohdin, millaista on elää rauhassa.
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18Minä sanoin: "Kaiken olen menettänyt, Herra on vienyt minulta toivon."
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19Kurjuuteni ja kodittomuuteni täyttää mieleni, kaikki maistuu myrkyltä ja koiruoholta.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20Minä en voi unohtaa onnettomuuttani, en saa sitä mielestäni.
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21Kuitenkin minä toivon ja odotan, sillä minä ajattelen tätä:
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22Herran armoa on se, että vielä elämme, hänen laupeutensa ei lopu koskaan.
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23Joka aamu Herran armo on uusi, suuri on hänen uskollisuutensa.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24Sieluni sanoo: "Herra on kaikkeni, häneen minä turvaan."
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25Herra on hyvä sille, joka panee toivonsa häneen, sille, joka häntä etsii.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26Hyvä on hiljaisuudessa toivoa apua Herralta.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27Hyvä on miehelle, että hän kantaa iestä nuoruudessaan.
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28Istukoon hän yksin ja vaietkoon, kun Herra on pannut taakan hänen päälleen,
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29painakoon suunsa tomuun -- ehkä on toivoa vielä.
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30Kääntäköön hän poskensa lyöjäänsä kohti ja ottakoon vastaan pilkan.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
31Mutta Herra ei hylkää, ei hylkää iäksi.
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32Vaikka hän kurittaa, hän myös armahtaa, suuri on hänen laupeutensa.
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33Ei Herra iloitse siitä, että hän kurittaa ihmistä.
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34Kun kaikki vangiksi otetut murskataan jalkojen alle,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35kun ihmisen oikeus vääristetään Korkeimman silmien edessä,
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36kun langetetaan väärä tuomio -- eikö Herra sitä näe?
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37Kenen sana toteutuu? Eikö kaikki tapahdu niin kuin Herra sanoo?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38Eikö Korkeimman käskystä tule paha ja hyvä?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39Mitä syytä eloon jääneellä on valittaa? Hän kärsii syntiensä tähden.
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40Tutkikaamme tietämme, tarkastelkaamme tekojamme ja palatkaamme Herran luo.
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41Kohottakaamme nyt kätemme, kohottakaamme sydämemme taivasta kohti, Jumalan luo.
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42Me olemme tehneet syntiä, kapinoineet sinua vastaan. Sinä et ole antanut anteeksi.
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43Sinä verhouduit vihaan ja vainosit meitä, surmasit säälimättä.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44Sinä kätkeydyit pilveen, sen läpi ei rukous pääse.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45Roskatunkioksi sinä teit meidät kaikkien kansojen keskelle.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46Nyt kaikki vihollisemme irvistelevät meille.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47Edessämme oli kauhu ja hauta, tuho kohtasi meidät.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48Kyyneleet tulvivat silmistäni rakkaan kansani tuhon tähden.
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49Silmäni vuotavat lakkaamatta. Itkuni ei taukoa,
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50ennen kuin Herra katsoo taivaastaan ja näkee murheeni.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51Kun katselen kaupunkini tytärten tuskaa, sieluuni koskee.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52Viholliseni pyydystivät minua kuin lintua, kiihkeästi, ilman syytä.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53He syöksivät minut elävänä kuoppaan, he kivittivät minua.
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54Kauhu tulvi pääni yli, minä ajattelin: loppuni on tullut.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55Herra, kuopan syvyydestä minä huudan sinun nimeäsi.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56Kuule ääneni! Älä sulje korviasi, kun anon apua ja pelastusta.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57Sinä tulet luokseni, kun huudan sinua, ja sanot: "Älä pelkää."
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58Herra, sinä ajat minun asiaani, sinä lunastat minut.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59Kärsimäni vääryyden sinä näet, Herra. Hanki minulle oikeus.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60Sinä näet vihollisteni kostonhimon, kaikki heidän juonensa.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61Herra, sinä kuulet, kun he herjaavat minua, näet heidän juonensa.
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62Vastustajani ivaavat minua, puhuvat pahaa kaiket päivät.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63Katso heitä: missä ikinä he istuvat tai seisovat, he laulavat pilkkalauluja minusta.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64Herra, rankaise heitä heidän tekojensa mukaan.
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65Sokaise heidän järkensä, kiroa heidät.
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66Aja heitä takaa vihassasi, Herra, hävitä heidät taivaasi alta.