1En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
1Matkalaulu. Sinun puoleesi, joka olet taivaissa, minä kohotan katseeni.
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
2Niin kuin orjien silmät tarkkaavat isännän kättä, niin kuin orjattarien silmät tarkkaavat emännän kättä, niin me odottaen katsomme Herraan, Jumalaamme, kunnes hän armahtaa meitä.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
3Armahda, Herra, armahda meitä! Jo kauan meitä on väheksytty,
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
4kylliksi olemme jo kokeneet itsevarmojen ivaa ja ylimielisten pilkkaa.