1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
1Daavidin rukous. Herra, kuule minua, minä etsin oikeutta! Kuule minun avunhuutoni, ota vastaan rukoukseni. Minä puhun sinulle vilpittömin huulin.
2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
2Sinulta saan oikean tuomion, sinun silmäsi näkevät, mikä on totta.
3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
3Sinä tutkit sydämeni, yölläkin sinä minua tarkkaat, sinä koettelet minua mutta et löydä minusta mitään väärää. Minun suuni ei puhu pahaa.
4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
4En ole tehnyt niin kuin muut tekevät. Olen totellut sinua ja välttänyt väkivallan teitä.
5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
5Sinun poluillasi minä olen pysynyt, jalkani eivät ole horjahtaneet sinun tieltäsi pois.
6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
6Minä huudan sinua avuksi, Jumala, ja sinä vastaat minulle. Kuuntele minua, kuule, mitä puhun sinulle.
7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
7Osoita minulle ihmeellistä hyvyyttäsi! Sinä pelastat väkevällä kädelläsi kaikki ne, jotka etsivät sinusta turvaa vihamiesten uhatessa.
8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
8Varjele minua niin kuin silmäterääsi, peitä minut siipiesi suojaan --
9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
9jumalattomat väijyvät henkeäni, veriviholliseni saartavat minut!
10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
10He ovat kovettaneet sydämensä ja puhuvat röyhkeästi ylvästellen.
11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
11Nyt he ovat jo kintereilläni ja piirittävät minut, vaanivat tilaisuutta iskeäkseen minut maahan.
12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
12He ovat kuin saalista himoitseva leijona, kuin piilopaikassaan väijyvä peto.
13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
13Riennä avuksi, Herra! Astu jumalattomia vastaan, paina heidät polvilleen! Pelasta minut miekallasi!
14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
14Vapauta minut kädelläsi, Herra, pahojen ihmisten vallasta, noiden ihmisten, joille tämä elämä on kaikki. Suojattiesi vatsan sinä täytät, heidän lapsensa saavat syödä kyllikseen, ja ruokaa riittää lastenkin lapsille.
15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
15Minä saan nähdä sinun kasvosi, sillä minä olen viaton. Kun herään unesta, sinun läsnäolosi ravitsee minut.