1Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1Laulunjohtajalle. Herran palvelijan Daavidin psalmi. Tämän Daavid lauloi Herralle sen jälkeen, kun Herra oli pelastanut hänet Saulin ja kaikkien vihollisten käsistä. (H18:2)Minä rakastan sinua, Herra, sinä olet minun voimani.
2Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2(H18:3)Sinä päästit minut turvaan, sinä olet vuorilinnani. Jumalani, sinuun minä turvaudun, sinä olet kallio, olet kilpeni, sinulta saan avun ja suojan.
3Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3(H18:4)Kun kutsun Herraa, ylistettyä, saan avun vihollisiani vastaan.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4(H18:5)Kuoleman paulat kiertyivät ympärilleni, tuhon pyörteet minua kauhistivat.
5Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5(H18:6)Tuonelan paulat kietoivat minut, näin edessäni kuoleman ansat.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6(H18:7)Silloin minä huusin hädässäni Herraa, kutsuin avuksi Jumalaani. Ääneni kantautui hänen temppeliinsä, ja hän kuuli minun huutoni.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7(H18:8)Maa järisi ja järkkyi, vuorten perustukset vavahtelivat. Hänen vihansa sai ne horjumaan.
8Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8(H18:9)Hänen sieraimistaan nousi savu ja kaiken nielevä liekki hänen suustaan, se suitsusi hiilten hehkua.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9(H18:10)Hän kallisti taivaan ja laskeutui alas pimeä pilvi jalkojensa alla.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10(H18:11)Hän lensi kerubi ratsunaan ja kiiti tuulen siivin.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11(H18:12)Hän otti verhokseen pimeyden, majakseen synkät vedet, raskaat pilvet.
12Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12(H18:13)Hänen edellään kulki häikäisevä valo, siitä sinkosi rakeita ja tulisia hiiliä.
13Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13(H18:14)Herra jylisi taivaassa, Korkein antoi äänensä kaikua, hän viskoi rakeita ja tulisia hiiliä.
14Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14(H18:15)Hän ampui nuoliaan ja hajotti viholliset, hän kauhistutti heidät salamoillaan.
15Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
15(H18:16)Meren lähteet paljastuivat, maanpiirin perustukset tulivat näkyviin, kun sinä, Herra, käskit merta, kun sinun raivosi myrsky puhalsi sen yli.
16Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16(H18:17)Korkeudestaan hän ojensi kätensä ja tarttui minuun, hän veti minut ylös syvistä vesistä.
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17(H18:18)Hän vapautti minut vihollisteni väkevistä käsistä, vihamiehistäni, jotka olivat minua vahvemmat.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18(H18:19)He kävivät kimppuuni onnettomuuteni hetkellä, mutta tuekseni tuli Herra.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19(H18:20)Hän avasi minulle tien ja päästi minut vapauteen, sillä hän oli mieltynyt minuun.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20(H18:21)Herra palkitsi minut, koska rakastan oikeutta, sain häneltä palkan, koska tekoni ovat puhtaat.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21(H18:22)Minä olen kulkenut Herran teitä enkä ole luopunut Jumalasta.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22(H18:23)Hänen käskynsä ovat alati mielessäni, hänen lakejaan minä en koskaan hylkää.
23For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23(H18:24)Olen ollut vilpitön hänen edessään, olen varonut lankeamasta syntiin.
24Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24(H18:25)Herra palkitsi minut, koska rakastan oikeutta, koska tekoni ovat puhtaat hänen edessään.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25(H18:26)Herra, sinä olet uskollinen uskolliselle, vilpitöntä kohtaan sinä olet vilpitön.
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26(H18:27)Puhtaat ovat tekosi puhdasta kohtaan, mutta kieron sinä johdat harhaan.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27(H18:28)Nöyrät sinä pelastat, mutta ylpeiden katseen painat alas.
28For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28(H18:29)Sinä, Herra, sytytät minun lamppuni, sinä, Jumala, tuot pimeyteeni valon.
29For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29(H18:30)Sinun avullasi minä ryntään yli vallien, Jumalani avulla minä hyppään muurien yli.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30(H18:31)Jumalan ohjeet ovat täydelliset, Herran sana on kirkas ja puhdas. Kuin kilpi hän suojaa niitä, jotka hakevat hänestä turvaa.
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31(H18:32)Kuka on Jumala, jollei Herra, kuka on turvamme, jollei Jumalamme?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32(H18:33)Jumala vyöttää minut voimalla, hän osoittaa minulle oikean tien.
33Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33(H18:34)Hän tekee jalkani nopeiksi kuin kauriin jalat ja ohjaa kulkuni kukkuloille.
34som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34(H18:35)Hän opettaa käteni taistelemaan, käsivarteni jännittämään sotajousta.
35som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35(H18:36)Herra, sinä asetut kilveksi eteeni, sinun oikea kätesi tukee minua, sinun apusi tekee minut vahvaksi.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36(H18:37)Sinä teet varmoiksi askeleeni, polveni eivät horju.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37(H18:38)Minä ajan takaa vihollisiani ja saan heidät kiinni, palaan vasta, kun heitä ei enää ole.
38Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38(H18:39)Minä lyön heidät, eivätkä he enää nosta päätään. He sortuvat jalkojeni alle.
39Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39(H18:40)Sinulta minä saan voiman taisteluun, vastustajani sinä kaadat jalkojeni alle.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40(H18:41)Sinä ajat viholliseni pakoon, ja minä teen heistä lopun.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41(H18:42)He huutavat, mutta kukaan ei auta. He kutsuvat Herraa, mutta hän ei vastaa heille.
42De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42(H18:43)Minä murskaan heidät tomuksi tuuleen, poljen heitä kuin katujen lokaa.
43Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43(H18:44)Sinä pelastit minut, kun kansa kapinoi, asetit minut hallitsemaan myös vieraita maita. Kansat, joita en tuntenut, ovat nyt valtani alla.
44Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44(H18:45)Ne tottelevat jo ennen kuin käsken, muukalaiset liehittelevät minua.
45Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45(H18:46)Heidän voimansa on hervonnut, vavisten he tulevat ulos linnoituksistaan.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46(H18:47)Herra elää! Kiitetty olkoon puolustajani, ylistetty Jumala, minun turvani!
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47(H18:48)Jumala kostaa puolestani ja saattaa kansat minun valtani alle.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48(H18:49)Hän vapauttaa minut vihollisteni käsistä, antaa voiton vihamiehistäni, vainoojista hän minut päästää.
49som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49(H18:50)Siksi kiitän kansojen keskellä sinua, Herra, laulan kiitosta sinun nimellesi.
50Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50(H18:51)Sinä teet voittoisaksi kansasi kuninkaan, sinä olet uskollinen sille, jonka olet voidellut, Daavidille ja hänen suvulleen, nyt ja aina.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.