1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
1Daavidin psalmi. Sinun puoleesi, Herra, minä käännyn.
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
2Jumalani, sinun apuusi minä luotan. Enhän luota turhaan, ethän anna vihollisilleni sitä riemua, että he voittavat minut!
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
3Ei kukaan, joka luottaa sinuun, jää vaille apuasi. Vain luopiot joutuvat häpeään.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
4Herra, osoita minulle tiesi, opeta minua kulkemaan polkujasi.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
5Ohjaa minut totuuteesi ja opeta minua, sinä Jumalani, auttajani! Sinuun minä luotan aina.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
6Herra, sinä olet laupias, muista minua, osoita ikiaikaista hyvyyttäsi.
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
7Älä muista nuoruuteni syntejä, älä pahoja tekojani! Sinä, joka olet uskollinen ja hyvä, älä unohda minua!
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
8Hyvä ja oikeamielinen on Herra, hän neuvoo syntisille tien.
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
9Hän hankkii sorretuille oikeuden, hän opettaa köyhille tiensä.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
10Herran tie on hyvä, hän on uskollinen niille, jotka pitävät hänen liittonsa ja lakinsa.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
11Herra, nimesi kunnian tähden anna anteeksi suuret syntini.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
12Se, joka Herraa pelkää, oppii valitsemaan oikean tien.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
13Hän saa onnen ja rauhan, ja hänen jälkeläisensä perivät maan.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
14Herra ilmoittaa suunnitelmansa palvelijoilleen, ja he tulevat tuntemaan, millainen on hänen liittonsa.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
15Minun silmäni katsovat alati Herraan, hän päästää jalkani ansasta.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
16Käänny puoleeni ja ole minulle armollinen, sillä minä olen yksin ja avuton.
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
17Lievitä sydämeni tuska, ota pois minun ahdistukseni.
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
18Katso minun kärsimystäni ja vaivaani ja anna anteeksi kaikki syntini.
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
19Katso, kuinka paljon minulla on vihollisia! Heidän vihansa on väkivaltainen ja julma!
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
20Suojele minua ja pelasta minut, älä hylkää minua, sinuun minä turvaudun.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
21Vilpittömyys ja rehellisyys on minun suojani. Sinuun, Herra, minä luotan.
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
22Jumala, vapauta Israel kaikesta hädästä!