1Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
1Daavidin psalmi. Herra, tuomitse ne, jotka ovat vetäneet minut tuomiolle! Taistele niitä vastaan, jotka minua vastaan taistelevat.
2Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
2Tartu aseisiin, ota kilpi, tule avukseni!
3Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
3Tempaa käteesi keihäs, käy vihollisiani kohti. Kuule pyyntöni, auta minua!
4La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
4Pilkka ja häpeä niille, jotka tavoittelevat henkeäni! Perääntykööt lyötyinä kaikki, jotka punovat juonia pääni menoksi.
5La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
5Hajota heidät kuin akanat tuuleen -- Herran enkeli ajakoon heidät pois.
6La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
6Tee heidän tiestään pimeä ja liukas -- Herran enkeli ajakoon heitä takaa.
7For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}
7Syyttä he ovat virittäneet verkkonsa minun eteeni, kaivaneet tielleni pyydyskuopan.
8La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
8Yllättäköön heidät perikato, tarttukoot he itse verkkoon, jonka virittivät, suistukoot siihen omaksi tuhokseen!
9Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
9Mutta minä saan riemuita Herrasta, iloita hänen avustaan.
10alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
10Minä tunnen sydänjuuriani myöten: ei ole ketään sinun kaltaistasi, Herra! Köyhän ja avuttoman sinä vapautat sortajan vallasta, heikon sinä pelastat väkevän kädestä.
11Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
11Väärät todistajat astuvat esiin. Minulta kysytään asioita, joista en tiedä mitään.
12De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
12He palkitsevat hyvän pahalla, minä olen yksin.
13Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}
13Silloin kun joku heistä sairastui, minä pukeuduin karkeaan kankaaseen, paastosin ankarasti, rukoilin hartaasti,
14Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
14niin kuin ystäväni, niin kuin veljeni puolesta. Pää kumarassa, ylläni suruvaate minä kuljin niin kuin se, joka suree omaa äitiään.
15Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}
15Mutta kun minun kävi huonosti, he kerääntyivät ympärilleni ilkkumaan, minun ympärilleni, nuo kelvottomat. He pilkkasivat minua lakkaamatta, enkä tiedä, miksi.
16Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
16Kun horjuin, he ivasivat minua, irvistelivät minulle päin kasvoja.
17Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
17Herra, kuinka kauan aiot katsella tätä? Päästä minut heidän hampaistaan, pelasta ainoa henkeni noilta pedoilta!
18Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
18Silloin saan kiittää sinua suuressa joukossa, ylistää sinua juhlakansan keskellä.
19La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
19Älä anna vihollisteni ilkkua minulle ja iskeä toisilleen silmää! Syyttä he vihaavat minua.
20For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
20Heidän puheensa eivät rakenna rauhaa, he punovat juonia maan hiljaisia vastaan.
21Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
21Suu ammollaan he huutavat: "Kas niin, kas niin! Saimmepa nähdä tämän omin silmin!"
22Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
22Herra, sinä olet nähnyt kaiken tämän, älä enää ole vaiti! Herra, älä ole kaukana.
23Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
23Nouse valvomaan minun oikeuttani! Herra, Jumalani, puolusta asiaani.
24Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
24Herra, sinä oikeamielinen Jumala, hanki minulle oikeutta! Älä suo vihamiehilleni sitä iloa, että joudun tappiolle.
25La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
25Älä anna heidän riemastua mielessään: "Siitä sait! Juuri tätä toivoimmekin!" Älä anna heidän kerskua: "Me nielaisimme hänet!"
26La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
26Pilkka ja häpeä niille, jotka iloitsevat onnettomuudestani! Peittäköön häpeä ja pettymys kaikki ne, jotka ylvästelevät minua vastaan.
27La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
27Iloitkoot ja riemuitkoot ne, jotka toivovat, että saisin oikeuden. Anna heidän aina sanoa: "Suuri on Herra! Hän suo palvelijalleen rauhan."
28Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
28Minun suuni julistaa sinun uskollisuuttasi, ylistää sinua päivästä päivään.