1Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
1Laulunjohtajalle. Kielisoittimilla. Daavidin virsi. (H55:2)Kuuntele rukoustani, Jumala, älä kätkeydy, kun pyydän apua.
2Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2(H55:3)Kuuntele minua ja vastaa minulle, ahdistus painaa mieltäni. Olen suunniltani pelosta,
3Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3(H55:4)kun vihollinen huutaa uhkauksia, kun jumalattomat ahdistavat minua. He kaatavat päälleni onnettomuutta, syyttävät minua vihassaan.
4for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4(H55:5)Sydän hakkaa rinnassani, kuoleman kauhut hyökkäävät kimppuuni.
5Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5(H55:6)Pelko vavisuttaa sisintäni, kauhu saartaa minut.
6Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6(H55:7)Jos saisin kyyhkysen siivet, lähtisin lentoon, etsisin lepopaikan.
7Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7(H55:8)Pakenisin kauas, majailisin autiomaassa. (sela)
8Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
8(H55:9)Kiiruhtaisin turvapaikkaan, suojaan myrskytuulelta.
9Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9(H55:10)Herra, saata heidät sekasortoon, sekoita heidän neuvonpitonsa. Joka päivä minun täytyy katsella kaupungissa riitaa ja väkivaltaa.
10Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10(H55:11)Ne kiertävät kaupunkia yötä päivää, väijyvät sen muureilla. Vääryys ja tuho asuvat sen sisällä,
11Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11(H55:12)turmelus sen keskellä, sorto ja petos vallitsevat sen toreilla.
12Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12(H55:13)Jos vihollinen herjaisi minua, sen kyllä kestäisin. Jos vihamies nöyryyttäisi minua, minä voisin piiloutua.
13For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13(H55:14)Mutta sinä olet kaltaiseni, ystäväni ja uskottuni.
14men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14(H55:15)Ystävinä vaelsimme yhdessä Jumalan huoneeseen.
15vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15(H55:16)Kuolema periköön heidät, menkööt he elävinä alas tuonelaan! Heidän asuinsijansa ovat pahuutta täynnä.
16Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16(H55:17)Minä huudan Jumalaa, ja hän pelastaa minut.
17Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17(H55:18)Illoin, aamuin ja keskipäivällä minä huokaan ja valitan, ja hän kuulee ääneni.
18Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18(H55:19)Kun minua vastaan käydään sotaa ja monet hyökkäävät kimppuuni, hän päästää minut rauhaan.
19Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19(H55:20)Jumala kuulee minua ja nöyryyttää heidät, hän, joka hamasta ikuisuudesta on hallinnut valtaistuimellaan. (sela) Viholliseni eivät muutu, eivät kunnioita Jumalaa.
20Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
20(H55:21)Petturi käy ystäviensä kimppuun ja rikkoo liittonsa.
21Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
21(H55:22)Hänen puheensa ovat lipeviä kuin öljy, mutta hänellä on paha mielessä. Hänen sanansa ovat liukkaita kuin voi mutta teräviä kuin paljastettu miekka.
22Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22(H55:23)Jätä taakkasi Herran käteen, hän pitää sinusta huolen. Hän ei ikinä salli hurskaan sortua.
23Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23(H55:24)Murhamiehet ja petturit sinä, Jumala, syökset syvimpään kuoppaan, he eivät elä puoleenkaan ikäänsä. Mutta minä turvaan sinuun.
24Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.