Norwegian

Pyhä Raamattu

Psalms

57

1Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 22, 1; 24, 4.}
1Laulunjohtajalle. Lauletaan niin kuin "Älä tuhoa". Runo, jonka Daavid sepitti, kun hän pakeni Saulia luolaan. (H57:2)Armahda minua, Jumala, armahda minua, sinuun minä turvaan. Minä kätkeydyn siipiesi suojaan, kunnes myrsky on ohitse.
2Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.
2(H57:3)Minä huudan avukseni Jumalaa, Korkeinta, hän vie asiani päätökseen.
3Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.
3(H57:4)Kun vainoojani herjaavat minua, hän lähettää taivaasta avun ja pelastaa minut. (sela) Hän antaa armonsa, hän on uskollinen!
4Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.
4(H57:5)Ympärilläni on leijonia, ne himoitsevat ihmislihaa. Niiden hampaat ovat kuin keihäät ja nuolet, niiden kieli kuin miekan terä.
5Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.
5(H57:6)Jumala, kohotkoon kunniasi yli taivaitten, kirkkautesi yli kaiken maan!
6Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!
6(H57:7)He asettivat verkon tielleni lannistaakseen minut. He kaivoivat kuopan eteeni mutta putosivat siihen itse. (sela)
7De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.
7(H57:8)Jumala, sydämeni on levollinen, mieleni on tyyni. Minä tahdon laulaa ja soittaa!
8Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.
8(H57:9)Herää, sydämeni, herää, harppu, helky, lyyra, minä tahdon herättää aamuruskon!
9Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. / {* d.e. sjel.}
9(H57:10)Herra, minä ylistän sinua kansojen keskellä, minä laulan kaikille kansoille sinun kiitostasi.
10Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.
10(H57:11)Sinun armosi ulottuu taivaisiin, sinun uskollisuutesi ylös pilviin.
11For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.
11(H57:12)Jumala, kohotkoon kunniasi yli taivaitten, kirkkautesi yli kaiken maan!
12Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!