1En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
1Asafin virsi. Jumala, miksi olet hylännyt meidät ainiaaksi, miksi vihasi hehkuu omaa laumaasi vastaan?
2Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
2Muista kansaasi, jonka kauan sitten itsellesi ostit, jonka lunastit omaksesi, muista Siionin vuorta, asuinsijaasi.
3Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
3Suuntaa askeleesi lohduttomille raunioille: vihollinen on raiskannut kaiken pyhäkössäsi.
4Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
4Vihollisesi ovat riehuneet sinun pyhällä paikallasi, he ovat pystyttäneet sinne omat voitonmerkkinsä.
5Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
5Kerran he olivat kirveillä kaataneet vuorten tiheät metsät,
6Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
6ja nyt he kirvein ja kangin pirstoivat temppelin puuleikkaukset.
7De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
7He sytyttivät sinun temppelisi tuleen, saastuttivat ja hävittivät maan tasalle sinun nimesi asunnon.
8De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
8He sanoivat: "Me tuhoamme kaiken", ja he polttivat Jumalan pyhäköt koko maasta.
9Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
9Emme ole enää nähneet ennusmerkkejä, meillä ei enää ole profeettoja, ei ketään, joka tietäisi, kuinka kauan tätä jatkuu.
10Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
10Jumala, kuinka kauan vihollinen saa herjata, saako vihollinen häväistä nimeäsi iäti?
11Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
11Miksi pidättelet kättäsi? Kohota oikea kätesi ja tee hävityksestä loppu!
12Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
12Jumala, jo ammoisista ajoista sinä olet ollut kuninkaani, sinä teet suuria tekoja kaikkialla.
13Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
13Sinä hämmensit voimallasi meren, sinä murskasit merihirviöiden päät.
14Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}
14Itsensä Leviatanin päät sinä musersit ja ruhon annoit petojen ruoaksi.
15Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
15Sinä puhkaisit kuohumaan lähteet ja purot, sinä kuivasit ehtymättömät virrat.
16Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
16Sinun on päivä ja sinun on yö, olet pannut paikoilleen auringon ja kuun.
17Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
17Sinä olet määrännyt kaikki maan rajat, sinä olet luonut kesän ja talven.
18Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
18Muista, Herra, että vihollinen on herjannut, että tuo mieletön kansa on häpäissyt nimeäsi.
19Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
19Älä jätä petojen armoille niitä, jotka sinua ylistävät, säästä köyhien palvelijoittesi henki.
20Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
20Älä unohda liittoasi, kun väkivalta pesii maan pimennoissa.
21La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
21Älä salli sorretun kääntyä pois apua saamatta, kurja ja köyhä ylistäkööt sinun nimeäsi.
22Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
22Nouse, Jumala! Tämä on sinun asiasi, vie se voittoon! Muista, että mielettömät pilkkaavat sinua kaiken päivää.
23Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
23Kuule, miten vihollisesi huutavat, miten vastustajiesi raivo alati yltyy.