1En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
1Asafin psalmi. Jumala, sinun maahasi ovat tunkeutuneet vieraat kansat, ne ovat saastuttaneet pyhän temppelisi ja muuttaneet Jerusalemin rauniokasaksi.
2De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
2Sinun palvelijoittesi ruumiit on jätetty haaskalinnuille, sinun uskollistesi jäännökset petojen kynsiin.
3De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
3Joka puolella Jerusalemia heidän vertaan vuodatettiin kuin vettä, eikä kukaan ole haudannut heitä.
4Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
4Meistä on tullut naapureillemme ilkeän ilon aihe, pilkan ja ivan kohde ympärillä asuville.
5Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
5Kuinka kauan, Herra, olet vihassasi leppymätön, kuinka kauan kiivautesi leimuaa kuin tuli?
6Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
6Käännä vihasi noihin kansoihin, jotka eivät sinua tunne, valtakuntiin, jotka eivät turvaa sinun nimeesi,
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
7sillä ne ovat tuhonneet Jaakobin, autioittaneet sen asuinsijat.
8Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
8Älä pane meitä vastaamaan isiemme rikoksista, vaan armahda meitä, riennä avuksemme, sillä meidät on painettu maahan.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
9Auta meitä, Jumala, pelastajamme, nimesi ja kunniasi tähden! Pelasta meidät ja anna syntimme anteeksi oman nimesi tähden!
10Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
10Miksi saisivat vieraat kansat sanoa: "Missä on heidän jumalansa?" Anna niiden kokea kostosi, anna meidän nähdä, miten kostat palvelijoittesi veren, jota ne ovat vuodattaneet.
11la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
11Kuule vangittujen vaikerrus, väkevällä kädelläsi vapauta kuoleman omat.
12og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
12Ja sen pilkan, jota naapurimme ovat vastaasi syytäneet, anna seitsenkertaisena palata heille, Herra.
13Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
13Me, sinun kansasi, sinun laitumesi lampaat, kiitämme sinua ikuisesti, toistamme ylistystäsi polvesta polveen.