1En salme, en sang til sabbatsdagen.
1Psalmi, sapattilaulu. (H92:2)Hyvä on kiittää Herraa, laulaa ylistystä sinun nimellesi, Korkein.
2Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2(H92:3)Hyvä on aamulla kertoa armostasi ja illalla uskollisuudestasi
3å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3(H92:4)harpun ja lyyran sävelin, kymmenen kielen helkkyessä.
4til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4(H92:5)Herra, sinä ilahdutat minua teoillasi, minä riemuitsen sinun kättesi töistä.
5For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5(H92:6)Kuinka suuret ovatkaan sinun tekosi, Herra, kuinka syvät sinun ajatuksesi!
6Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6(H92:7)Tyhmä ei sitä käsitä, mieletön ei sitä ymmärrä.
7En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7(H92:8)Vaikka jumalattomat rehottavat kuin ruoho, vaikka väärintekijät nyt kukoistavat, he tuhoutuvat, katoavat ikiajoiksi.
8Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8(H92:9)Sinä, Herra, olet iäti Korkein.
9Men du er høi til evig tid, Herre!
9(H92:10)Sinun vihollisesi sortuvat, sinun vihollisesi sortuvat, Herra, kaikki väärintekijät joutuvat hajalle.
10For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10(H92:11)Mutta minun voimani kohoaa kuin villihärän sarvi, sinä voitelet minut tuoreella öljyllä.
11Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11(H92:12)Minä saan nähdä vihollisteni kärsivän tappion, saan kuulla vastustajieni aikeiden luhistuvan.
12Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12(H92:13)Hurskaat kukoistavat kuin palmupuu, kasvavat korkealle kuin Libanonin setrit.
13Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13(H92:14)Heidät on istutettu Herran temppeliin, he kukoistavat Jumalamme esipihoilla.
14De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14(H92:15)Vielä vanhoinakin he ovat voimissaan, versovat ja vihannoivat,
15Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15(H92:16)kertovat Herran oikeamielisyydestä. Herra on minun turvakallioni, hän ei vääryyttä tee.
16for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.