Norwegian

French 1910

Psalms

31

1Til sangmesteren; en salme av David.
1Au chef des chantres. Psaume de David. Eternel! je cherche en toi mon refuge: Que jamais je ne sois confondu! Délivre-moi dans ta justice!
2Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2Incline vers moi ton oreille, hâte-toi de me secourir! Sois pour moi un rocher protecteur, une forteresse, Où je trouve mon salut!
3Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3Car tu es mon rocher, ma forteresse; Et à cause de ton nom tu me conduiras, tu me dirigeras.
4For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4Tu me feras sortir du filet qu'ils m'ont tendu; Car tu es mon protecteur.
5Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5Je remets mon esprit entre tes mains; Tu me délivreras, Eternel, Dieu de vérité!
6I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6Je hais ceux qui s'attachent à de vaines idoles, Et je me confie en l'Eternel.
7Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7Je serai par ta grâce dans l'allégresse et dans la joie; Car tu vois ma misère, tu sais les angoisses de mon âme,
8Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8Et tu ne me livreras pas aux mains de l'ennemi, Tu mettras mes pieds au large.
9du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9Aie pitié de moi, Eternel! car je suis dans la détresse; J'ai le visage, l'âme et le corps usés par le chagrin.
10Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10Ma vie se consume dans la douleur, Et mes années dans les soupirs; Ma force est épuisée à cause de mon iniquité, Et mes os dépérissent.
11For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11Tous mes adversaires m'ont rendu un objet d'opprobre, De grand opprobre pour mes voisins, et de terreur pour mes amis; Ceux qui me voient dehors s'enfuient loin de moi.
12For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12Je suis oublié des coeurs comme un mort, Je suis comme un vase brisé.
13Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13J'apprends les mauvais propos de plusieurs, L'épouvante qui règne à l'entour, Quand ils se concertent ensemble contre moi: Ils complotent de m'ôter la vie.
14For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14Mais en toi je me confie, ô Eternel! Je dis: Tu es mon Dieu!
15Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15Mes destinées sont dans ta main; Délivre-moi de mes ennemis et de mes persécuteurs!
16I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}
16Fais luire ta face sur ton serviteur, Sauve-moi par ta grâce!
17La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17Eternel, que je ne sois pas confondu quand je t'invoque. Que les méchants soient confondus, Qu'ils descendent en silence au séjour des morts!
18Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
18Qu'elles deviennent muettes, les lèvres menteuses, Qui parlent avec audace contre le juste, Avec arrogance et dédain!
19La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19Oh! combien est grande ta bonté, Que tu tiens en réserve pour ceux qui te craignent, Que tu témoignes à ceux qui cherchent en toi leur refuge, A la vue des fils de l'homme!
20Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20Tu les protèges sous l'abri de ta face contre ceux qui les persécutent, Tu les protèges dans ta tente contre les langues qui les attaquent.
21Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21Béni soit l'Eternel! Car il a signalé sa grâce envers moi, Comme si j'avais été dans une ville forte.
22Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22Je disais dans ma précipitation: Je suis chassé loin de ton regard! Mais tu as entendu la voix de mes supplications, Quand j'ai crié vers toi.
23Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23Aimez l'Eternel, vous qui avez de la piété! L'Eternel garde les fidèles, Et il punit sévèrement les orgueilleux.
24Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24Fortifiez-vous et que votre coeur s'affermisse, Vous tous qui espérez en l'Eternel!
25Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!