1Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.
1Au chef des chantres. De David. Psaume. Cantique. Dieu se lève, ses ennemis se dispersent, Et ses adversaires fuient devant sa face.
2Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2Comme la fumée se dissipe, tu les dissipes; Comme la cire se fond au feu, Les méchants disparaissent devant Dieu.
3Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3Mais les justes se réjouissent, ils triomphent devant Dieu, Ils ont des transports d'allégresse.
4Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4Chantez à Dieu, célébrez son nom! Frayez le chemin à celui qui s'avance à travers les plaines! L'Eternel est son nom: réjouissez-vous devant lui!
5Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5Le père des orphelins, le défenseur des veuves, C'est Dieu dans sa demeure sainte.
6Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6Dieu donne une famille à ceux qui étaient abandonnés, Il délivre les captifs et les rend heureux; Les rebelles seuls habitent des lieux arides.
7Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7O Dieu! quand tu sortis à la tête de ton peuple, Quand tu marchais dans le désert, -Pause.
8Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
8La terre trembla, les cieux se fondirent devant Dieu, Le Sinaï s'ébranla devant Dieu, le Dieu d'Israël.
9da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9Tu fis tomber une pluie bienfaisante, ô Dieu! Tu fortifias ton héritage épuisé.
10Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10Ton peuple établit sa demeure dans le pays Que par ta bonté, ô Dieu! tu avais préparé pour les malheureux.
11Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}
11Le Seigneur dit une parole, Et les messagères de bonnes nouvelles sont une grande armée: -
12Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12Les rois des armées fuient, fuient, Et celle qui reste à la maison partage le butin.
13Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13Tandis que vous reposez au milieu des étables, Les ailes de la colombe sont couvertes d'argent, Et son plumage est d'un jaune d'or. -
14Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}
14Lorsque le Tout-Puissant dispersa les rois dans le pays, La terre devint blanche comme la neige du Tsalmon.
15Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}
15Montagnes de Dieu, montagnes de Basan, Montagnes aux cimes nombreuses, montagnes de Basan,
16Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}
16Pourquoi, montagnes aux cimes nombreuses, avez-vous de l'envie Contre la montagne que Dieu a voulue pour résidence? L'Eternel n'en fera pas moins sa demeure à perpétuité.
17Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17Les chars de l'Eternel se comptent par vingt mille, Par milliers et par milliers; Le Seigneur est au milieu d'eux, le Sinaï est dans le sanctuaire.
18Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}
18Tu es monté dans les hauteurs, tu as emmené des captifs, Tu as pris en don des hommes; Les rebelles habiteront aussi près de l'Eternel Dieu.
19Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
19Béni soit le Seigneur chaque jour! Quand on nous accable, Dieu nous délivre. -Pause.
20Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.
20Dieu est pour nous le Dieu des délivrances, Et l'Eternel, le Seigneur, peut nous garantir de la mort.
21Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
21Oui, Dieu brisera la tête de ses ennemis, Le sommet de la tête de ceux qui vivent dans le péché.
22Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
22Le Seigneur dit: Je les ramènerai de Basan, Je les ramènerai du fond de la mer,
23Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
23Afin que tu plonges ton pied dans le sang, Et que la langue de tes chiens ait sa part des ennemis.
24forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
24Ils voient ta marche, ô Dieu! La marche de mon Dieu, de mon roi, dans le sanctuaire.
25De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
25En tête vont les chanteurs, puis ceux qui jouent des instruments, Au milieu de jeunes filles battant du tambourin.
26Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
26Bénissez Dieu dans les assemblées, Bénissez le Seigneur, descendants d'Israël!
27Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
27Là sont Benjamin, le plus jeune, qui domine sur eux, Les chefs de Juda et leur troupe, Les chefs de Zabulon, les chefs de Nephthali.
28Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}
28Ton Dieu ordonne que tu sois puissant; Affermis, ô Dieu, ce que tu as fait pour nous!
29Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
29De ton temple tu règnes sur Jérusalem; Les rois t'apporteront des présents.
30For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}
30Epouvante l'animal des roseaux, La troupe des taureaux avec les veaux des peuples, Qui se prosternent avec des pièces d'argent! Disperse les peuples qui prennent plaisir à combattre!
31Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}
31Des grands viennent de l'Egypte; L'Ethiopie accourt, les mains tendues vers Dieu.
32Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
32Royaumes de la terre, chantez à Dieu, Célébrez le Seigneur! -Pause.
33I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,
33Chantez à celui qui s'avance dans les cieux, les cieux éternels! Voici, il fait entendre sa voix, sa voix puissante.
34ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
34Rendez gloire à Dieu! Sa majesté est sur Israël, et sa force dans les cieux.
35Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
35De ton sanctuaire, ô Dieu! tu es redoutable. Le Dieu d'Israël donne à son peuple la force et la puissance. Béni soit Dieu!
36Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!