1Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}
1Au chef des chantres. Sur Meurs pour le fils. Psaume de David. Je louerai l'Eternel de tout mon coeur, Je raconterai toutes tes merveilles.
2Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2Je ferai de toi le sujet de ma joie et de mon allégresse, Je chanterai ton nom, Dieu Très-Haut!
3Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3Mes ennemis reculent, Ils chancellent, ils périssent devant ta face.
4fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4Car tu soutiens mon droit et ma cause, Tu sièges sur ton trône en juste juge.
5For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5Tu châties les nations, tu détruis le méchant, Tu effaces leur nom pour toujours et à perpétuité.
6Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6Plus d'ennemis! Des ruines éternelles! Des villes que tu as renversées! Leur souvenir est anéanti.
7Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7L'Eternel règne à jamais, Il a dressé son trône pour le jugement;
8Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8Il juge le monde avec justice, Il juge les peuples avec droiture.
9og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9L'Eternel est un refuge pour l'opprimé, Un refuge au temps de la détresse.
10Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10Ceux qui connaissent ton nom se confient en toi. Car tu n'abandonnes pas ceux qui te cherchent, ô Eternel!
11Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11Chantez à l'Eternel, qui réside en Sion, Publiez parmi les peuples ses hauts faits!
12Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12Car il venge le sang et se souvient des malheureux, Il n'oublie pas leurs cris.
13For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13Aie pitié de moi, Eternel! Vois la misère où me réduisent mes ennemis, Enlève-moi des portes de la mort,
14Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14Afin que je publie toutes tes louanges, Dans les portes de la fille de Sion, Et que je me réjouisse de ton salut.
15forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15Les nations tombent dans la fosse qu'elles ont faite, Leur pied se prend au filet qu'elles ont caché.
16Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16L'Eternel se montre, il fait justice, Il enlace le méchant dans l'oeuvre de ses mains. -Jeu d'instruments. Pause.
17Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}
17Les méchants se tournent vers le séjour des morts, Toutes les nations qui oublient Dieu.
18De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
18Car le malheureux n'est point oublié à jamais, L'espérance des misérables ne périt pas à toujours.
19For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19Lève-toi, ô Eternel! Que l'homme ne triomphe pas! Que les nations soient jugées devant ta face!
20Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20Frappe-les d'épouvante, ô Eternel! Que les peuples sachent qu'ils sont des hommes! -Pause.
21La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.