1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Maka Elifas menjawab, "Omong kosong, Ayub, cakapmu sungguh tiada arti! Tak ada orang arif yang menjawab seperti kau ini, tak akan ia membela dirinya dengan kata-kata yang tak ada maknanya.
2Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
2(15:1)
3Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
3(15:1)
4Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
4Seandainya omonganmu itu dituruti, tak seorang pun takut atau berdoa kepada Allah lagi.
5for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
5Kata-katamu membuktikan bahwa engkau bersalah, tapi kejahatanmu kaututupi dengan bersilat lidah.
6Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
6Tak perlu engkau kutuduh dan persalahkan, sebab oleh kata-katamu sendiri kau diadukan.
7Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
7Kaukira engkau manusia pertama yang dilahirkan? Hadirkah engkau ketika gunung-gunung diciptakan?
8Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
8Apakah kau mendengar Allah membuat rencana-Nya? Apakah hanya engkau yang mempunyai hikmat manusia?
9Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
9Segala yang kauketahui, kami pun ketahui; segala yang kaufahami, jelas pula bagi kami.
10Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
10Hikmat ini kami terima dari orang yang beruban; mereka sudah ada sebelum ayahmu dilahirkan!
11Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
11Mengapa penghiburan Allah enggan kauterima? Kami bicara dengan sabar dan lembut atas nama-Nya.
12Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
12Tetapi kau naik pitam, matamu menyala-nyala;
13siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
13kau marah kepada Allah dan membantah-Nya.
14Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
14Mungkinkah manusia sama sekali tak salah? Dapatkah ia dibenarkan di hadapan Allah?
15Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
15Bahkan kepada malaikat pun Allah tidak percaya; mereka tidak suci pada pemandangan-Nya.
16langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}
16Apalagi manusia yang bejat dan ternoda, yang meneguk kejahatan seperti air saja.
17Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
17Dengar Ayub, kau akan kuterangkan sesuatu,
18det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
18yang diajarkan orang arif kepadaku. Ajaran itu diterimanya dari leluhurnya, dan diteruskan dengan lengkap kepada keturunannya.
19til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
19Waktu itu tak ada orang asing di negeri mereka; tak ada yang menyesatkan mereka dari Allah.
20En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
20Orang jahat yang menindas sesamanya, akan merasa cemas sepanjang hidupnya.
21Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
21Bunyi-bunyi dahsyat memekakkan telinganya; di saat yang aman perampok datang menyerangnya.
22Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
22Tak ada harapan baginya mengelak kegelapan, sebab pedang pembunuh mengejarnya pada setiap kesempatan.
23Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .
23Burung-burung nasar menunggu saat kematiannya, mereka hendak melahap mayatnya. Maka sadarlah ia bahwa suramlah hari depannya.
24Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
24Bencana bagaikan raja perkasa, sudah siap hendak menyergapnya.
25fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
25Begitulah nasib orang yang menantang Allah, dan berani melawan Yang Mahakuasa.
26stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
26Dengan sombong ia menyerbu dan melawan Allah; diangkatnya perisainya, ia pantang mengalah.
27fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
27(15:26)
28og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
28Ia menetap di kota-kota yang porak-poranda, di rumah-rumah yang tak ada penghuninya. Kota-kota itu sudah ditentukan untuk tetap menjadi reruntuhan.
29Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
29Kekayaan orang itu akan hilang tanpa bekas; harta bendanya akan habis tandas.
30Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}
30Ia tak akan luput dari gelap gulita; api akan menghanguskan tunas-tunasnya. Ia akan musnah oleh hembusan mulut Allah.
31Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
31Jika ia percaya kepada yang tak berguna, akan tertipulah ia; dan imbalan yang akan diterimanya, tidak berguna juga.
32Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
32Sebelum tiba masanya, ia akan mati, seperti dahan layu yang tak dapat hijau lagi.
33Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
33Ia seperti pohon anggur yang gugur buahnya, seperti pohon zaitun yang rontok bunganya.
34for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
34Orang yang jahat tak akan berketurunan; habis terbakarlah rumah yang dibangunnya dari hasil suapan.
35De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
35Itulah mereka yang merancangkan kejahatan dan melaksanakannya; tipu muslihat selalu terkandung dalam hatinya."