¹Da tok Job til orde og sa:

¹Þá svaraði Job og sagði:

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

²Já, vissulega, miklir menn eruð þér, og með yður mun spekin deyja út!

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

³En ég hefi vit eins og þér, ekki stend ég yður að baki, og hver er sá, er eigi viti slíkt!

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁴Athlægi vinar síns _ það má ég vera, ég sem kallaði til Guðs, og hann svaraði mér, _ ég, hinn réttláti, hreinlyndi, er að athlægi!

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁵,,Ógæfan er fyrirlitleg`` _ segir hinn öruggi, ,,hún hæfir þeim, sem skrikar fótur.``

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁶Tjöld spellvirkjanna standa ósködduð, og þeir lifa áhyggjulausir, sem egna Guð til reiði, og sá sem þykist bera Guð í hendi sér.

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁷En spyr þú skepnurnar, og þær munu kenna þér, fugla loftsins, og þeir munu fræða þig,

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁸eða villidýrin, og þau munu kenna þér, og fiskar hafsins munu kunngjöra þér.

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

⁹Hver þeirra veit ekki að hönd Drottins hefir gjört þetta?

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹⁰Í hans hendi er líf alls hins lifanda og andi sérhvers mannslíkama.

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹¹Prófar eyrað ekki orðin, eins og gómurinn smakkar matinn?

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹²Hjá öldruðum mönnum er speki, og langir lífdagar veita hyggindi.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹³Hjá Guði er speki og máttur, hans eru ráð og hyggindi.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁴Þegar hann rífur niður, þá verður eigi byggt upp aftur, þegar hann setur einhvern í fangelsi, þá verður ekki lokið upp.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁵Þegar hann stíflar vötnin, þá þorna þau upp, þegar hann hleypir þeim, þá umturna þau jörðinni.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁶Hjá honum er máttur og viska, á valdi hans er sá er villist, og sá er í villu leiðir.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁷Hann leiðir ráðherra burt nakta og gjörir dómara að fíflum.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁸Hann leysir fjötra konunganna og bindur reipi um lendar sjálfra þeirra.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

¹⁹Hann leiðir presta burt nakta og steypir þeim, sem sitja fastir í sessi.

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²⁰Hann rænir reynda menn málinu og sviptir öldungana dómgreind.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²¹Hann hellir fyrirlitning yfir tignarmennin og gjörir slakt belti hinna sterku.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²²Hann grefur hið hulda fram úr myrkrinu og dregur niðdimmuna fram í birtuna.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²³Hann veitir þjóðunum vöxt og eyðir þeim, útbreiðir þjóðirnar og leiðir þær burt.

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁴Hann firrir þjóðhöfðingja landsins viti og lætur þá villast um veglaus öræfi.Þeir fálma í ljóslausu myrkri, og hann lætur þá skjögra eins og drukkinn mann.

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

²⁵Þeir fálma í ljóslausu myrkri, og hann lætur þá skjögra eins og drukkinn mann.