¹Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

¹En heyr þú, Job, ræðu mína, og hlýð þú á öll orð mín.

²Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

²Sjá, ég opna munn minn, og tunga mín talar í gómi mínum.

³Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

³Orð mín eru hjartans hreinskilni, og það sem varir mínar vita, mæla þær í einlægni.

⁴Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

⁴Andi Guðs hefir skapað mig, og andblástur hins Almáttka gefur mér líf.

⁵Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

⁵Ef þú getur, þá svara þú mér, bú þig út í móti mér og gakk fram.

⁶Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

⁶Sjá, ég stend eins og þú gagnvart Guði, ég er og myndaður af leiri.

⁷Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

⁷Sjá, hræðsla við mig þarf eigi að skelfa þig og þungi minn eigi þrýsta þér niður.

⁸Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

⁸En þú hefir sagt í eyru mér, og ég heyrði hljóm orðanna:

⁹Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

⁹,,Hreinn er ég, laus við afbrot, saklaus er ég, og hjá mér er engin misgjörð.

¹⁰men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

¹⁰En Guð reynir að finna tilefni til fjandskapar við mig og ætlar að ég sé óvinur hans.

¹¹han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

¹¹Hann setur fætur mína í stokk og aðgætir alla vegu mína.``

¹²Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

¹²Sjá, í þessu hefir þú rangt fyrir þér, svara ég þér, því að Guð er meiri en maður.

¹³Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

¹³Hví hefir þú þráttað við hann, að hann svaraði engu öllum orðum þínum?

¹⁴Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

¹⁴Því að vissulega talar Guð einu sinni, já, tvisvar, en menn gefa því ekki gaum.

¹⁵I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

¹⁵Í draumi, í nætursýn, þá er þungur svefnhöfgi er fallinn yfir mennina, í blundi á hvílubeði,

¹⁶da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

¹⁶opnar hann eyru mannanna og innsiglar viðvörunina til þeirra

¹⁷for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

¹⁷til þess að fá manninn til þess að láta af gjörðum sínum og forða manninum við drambsemi.

¹⁸for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

¹⁸Hann hlífir sálu hans við gröfinni og lífi hans frá því að farast fyrir skotvopni.

¹⁹Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

¹⁹Maðurinn er og agaður með kvölum á sæng sinni, og stríðið geisar stöðuglega í beinum hans.

²⁰Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

²⁰Þá vekur lífshvötin óbeit hjá honum á brauðinu og sál hans á uppáhaldsfæðunni.

²¹Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

²¹Hold hans eyðist og verður óásjálegt, og beinin, sem sáust ekki áður, verða ber,

²²hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

²²svo að sál hans nálgast gröfina og líf hans engla dauðans.

²³Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

²³En ef þar er hjá honum árnaðarengill, talsmaður, einn af þúsund til þess að boða manninum skyldu hans,

²⁴da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

²⁴og miskunni hann sig yfir hann og segi: ,,Endurleys hann og lát hann eigi stíga niður í gröfina, ég hefi fundið lausnargjaldið,``

²⁵Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

²⁵þá svellur hold hans af æskuþrótti, hann snýr aftur til æskudaga sinna.

²⁶Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

²⁶Hann biður til Guðs, og Guð miskunnar honum, lætur hann líta auglit sitt með fögnuði og veitir manninum aftur réttlæti hans.

²⁷Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

²⁷Hann syngur frammi fyrir mönnum og segir: ,,Ég hafði syndgað og gjört hið beina bogið, og þó var mér ekki goldið líku líkt.

²⁸han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

²⁸Guð hefir leyst sálu mína frá því að fara ofan í gröfina, og líf mitt gleður sig við ljósið.``

²⁹Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

²⁹Sjá, allt þetta gjörir Guð tvisvar eða þrisvar við manninn

³⁰for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

³⁰til þess að hrífa sál hans frá gröfinni, til þess að lífsins ljós megi leika um hann.

³¹Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

³¹Hlýð á, Job, heyr þú mig, ver þú hljóður og lát mig tala.

³²Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

³²Hafir þú eitthvað að segja, þá svara mér, tala þú, því að gjarnan vildi ég, að þú reyndist réttlátur.Ef svo er eigi þá heyr þú mig, ver hljóður, að ég megi kenna þér speki.

³³Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

³³Ef svo er eigi þá heyr þú mig, ver hljóður, að ég megi kenna þér speki.