¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Og Elíhú tók aftur til máls og sagði:

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

²Heyrið, þér vitrir menn, orð mín, og þér fróðir menn, hlustið á mig.

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

³Því að eyrað prófar orðin, eins og gómurinn smakkar matinn.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁴Vér skulum rannsaka, hvað rétt er, komast að því hver með öðrum, hvað gott er.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁵Því að Job hefir sagt: ,,Ég er saklaus, en Guð hefir svipt mig rétti mínum.

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁶Þótt ég hafi rétt fyrir mér, stend ég sem lygari, banvæn ör hefir hitt mig, þótt ég hafi í engu brotið.``

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁷Hvaða maður er eins og Job, sem drekkur guðlast eins og vatn

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁸og gefur sig í félagsskap við þá, sem illt fremja, og er í fylgi við óguðlega menn?

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

⁹Því að hann hefir sagt: ,,Maðurinn hefir ekkert gagn af því að vera í vinfengi við Guð.``

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹⁰Fyrir því, skynsamir menn, heyrið mig! Fjarri fer því, að Guð aðhafist illt og hinn Almáttki fremji ranglæti.

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹¹Nei, hann geldur manninum verk hans og lætur manninum farnast eftir breytni hans.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹²Já, vissulega fremur Guð ekki ranglæti, og hinn Almáttki hallar ekki réttinum.

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹³Hver hefir fengið honum jörðina til varðveislu, og hver hefir grundvallað allan heiminn?

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁴Ef hann hugsaði aðeins um sjálfan sig, ef hann drægi til sín anda sinn og andardrátt,

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁵þá mundi allt hold gefa upp andann og maðurinn aftur verða að dufti.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁶Hafir þú vit, þá heyr þú þetta, hlusta þú á hljóm orða minna.

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁷Getur sá stjórnað, sem hatar réttinn? Eða vilt þú dæma hinn réttláta, volduga?

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁸þann sem segir við konunginn: ,,Þú varmenni!`` við tignarmanninn: ,,Þú níðingur!``

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

¹⁹sem ekki dregur taum höfðingjanna og gjörir ekki ríkum hærra undir höfði en fátækum, því að handaverk hans eru þeir allir.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²⁰Skyndilega deyja þeir, og það um miðja nótt, fólkið verður skelkað, og þeir hverfa, og hinn sterki er hrifinn burt, en eigi af manns hendi.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²¹Því að augu Guðs hvíla yfir vegum hvers manns, og hann sér öll spor hans.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²²Ekkert það myrkur er til eða sú niðdimma, að illgjörðamenn geti falið sig þar.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²³Því að Guð þarf ekki fyrst að gefa manni gaum, til þess að hann komi fyrir dóm hans.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁴Hann brýtur hina voldugu sundur rannsóknarlaust og setur aðra í þeirra stað.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁵Þannig þekkir hann verk þeirra og steypir þeim um nótt, og þeir verða marðir sundur.

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁶Hann hirtir þá sem misgjörðamenn í augsýn allra manna,

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁷vegna þess að þeir hafa frá honum vikið og vanrækt alla vegu hans

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁸og látið kvein hins fátæka berast til hans, en hann heyrði kvein hinna voluðu.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

²⁹Haldi hann kyrru fyrir, hver vill þá sakfella hann? og byrgi hann auglitið, hver fær þá séð hann? Þó vakir hann yfir þjóð og einstaklingi,

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³⁰til þess að guðlausir menn skuli ekki drottna, til þess að þeir séu ekki snörur lýðsins.

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³¹Því að segir nokkur við Guð: ,,Mér hefir verið hegnt og breyti þó ekki illa.

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³²Kenn þú mér það, sem ég sé ekki. Hafi ég framið ranglæti, skal ég eigi gjöra það framar``?

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³³Á hann að endurgjalda eftir geðþótta þínum, af því að þú hafnar? því að þú átt að velja, en ekki ég. Og seg nú fram það, er þú veist!

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁴Skynsamir menn munu segja við mig, og vitur maður, sem á mig hlýðir:

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁵,,Job talar ekki hyggilega, og orð hans eru ekki skynsamleg.``

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁶Ó að Job mætti reyndur verða æ að nýju, af því að hann svarar eins og illir menn svara.Því að hann bætir misgjörð ofan á synd sína, hann klappar saman höndunum framan í oss og heldur langar ræður móti Guði.

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

³⁷Því að hann bætir misgjörð ofan á synd sína, hann klappar saman höndunum framan í oss og heldur langar ræður móti Guði.