¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Og Elíhú tók enn til máls og sagði:

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

²Hyggur þú það vera rétt, kallar þú það ,,réttlæti mitt fyrir Guði,``

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

³að þú spyr, hvað það stoði þig? ,,Hvaða gagn hefi ég af því, fremur en ef ég syndgaði?``

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁴Ég ætla að veita þér andsvör í móti og vinum þínum með þér.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁵Horf þú á himininn og sjá, virtu fyrir þér skýin, sem eru hátt yfir þér.

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁶Syndgir þú, hvað getur þú gjört honum? Og séu afbrot þín mörg, hvaða skaða gjörir þú honum?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁷Sért þú ráðvandur, hvað gefur þú honum, eða hvað þiggur hann af þinni hendi?

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁸Mann, eins og þig, varðar misgjörð þín og mannsins barn ráðvendni þín.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

⁹Menn æpa að sönnu undan hinni margvíslegu kúgan, kveina undan armlegg hinna voldugu,

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹⁰en enginn þeirra segir: ,,Hvar er Guð, skapari minn, sá er leiðir fram lofsöngva um nótt,

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹¹sem fræðir oss meira en dýr merkurinnar og gjörir oss vitrari en fugla loftsins?``

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹²Þá æpa menn _ en hann svarar ekki _ undan drambsemi hinna vondu.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹³Nei, hégómamál heyrir Guð eigi, og hinn Almáttki gefur því engan gaum,

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁴hvað þá, er þú segir, að þú sjáir hann ekki. Málið er lagt fram fyrir hann, og þú átt að bíða eftir honum.

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁵En nú, af því að reiði hans hefir eigi refsað, á hann alls eigi að hafa vitað neitt um yfirsjónina!En Job opnar munninn til að mæla hégóma, heldur langar ræður í vanhyggju sinni.

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.

¹⁶En Job opnar munninn til að mæla hégóma, heldur langar ræður í vanhyggju sinni.