¹I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

¹Í upphafi var Orðið, og Orðið var hjá Guði, og Orðið var Guð.

²Han var i begynnelsen hos Gud.

²Hann var í upphafi hjá Guði.

³Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.

³Allir hlutir urðu fyrir hann, án hans varð ekki neitt, sem til er.

⁴I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

⁴Í honum var líf, og lífið var ljós mannanna.

⁵Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

⁵Ljósið skín í myrkrinu, og myrkrið tók ekki á móti því.

⁶Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;

⁶Maður kom fram, sendur af Guði. Hann hét Jóhannes.

⁷han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.

⁷Hann kom til vitnisburðar, til að vitna um ljósið, svo að allir skyldu trúa fyrir hann.

⁸Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

⁸Ekki var hann ljósið, hann kom til að vitna um ljósið.

⁹Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

⁹Hið sanna ljós, sem upplýsir hvern mann, kom nú í heiminn.

¹⁰Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.

¹⁰Hann var í heiminum, og heimurinn var orðinn til fyrir hann, en heimurinn þekkti hann ekki.

¹¹Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

¹¹Hann kom til eignar sinnar, en hans eigin menn tóku ekki við honum.

¹²Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

¹²En öllum þeim, sem tóku við honum, gaf hann rétt til að verða Guðs börn, þeim, er trúa á nafn hans.

¹³og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

¹³Þeir eru ekki af blóði bornir, ekki að holds vild né manns vilja, heldur af Guði fæddir.

¹⁴Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.

¹⁴Og Orðið varð hold, hann bjó með oss, fullur náðar og sannleika, og vér sáum dýrð hans, dýrð, sem sonurinn eini á frá föðurnum.

¹⁵Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.

¹⁵Jóhannes vitnar um hann og hrópar: ,,Þetta er sá sem ég átti við, þegar ég sagði: Sá sem kemur eftir mig, var á undan mér, enda fyrri en ég.``

¹⁶For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;

¹⁶Af gnægð hans höfum vér allir þegið, náð á náð ofan.

¹⁷for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

¹⁷Lögmálið var gefið fyrir Móse, en náðin og sannleikurinn kom fyrir Jesú Krist.

¹⁸Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.

¹⁸Enginn hefur nokkurn tíma séð Guð. Sonurinn eini, Guð, sem er í faðmi föðurins, hann hefur birt hann.

¹⁹Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?

¹⁹Þessi er vitnisburður Jóhannesar, þegar Gyðingar sendu til hans presta og levíta frá Jerúsalem að spyrja hann: ,,Hver ert þú?``

²⁰Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.

²⁰Hann svaraði ótvírætt og játaði: ,,Ekki er ég Kristur.``

²¹Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.

²¹Þeir spurðu hann: ,,Hvað þá? Ertu Elía?`` Hann svarar: ,,Ekki er ég hann.`` ,,Ertu spámaðurinn?`` Hann kvað nei við.

²²De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?

²²Þá sögðu þeir við hann: ,,Hver ertu? Vér verðum að svara þeim, er sendu oss. Hvað segir þú um sjálfan þig?``

²³Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.

²³Hann sagði: ,,Ég er rödd hrópanda í eyðimörk: Gjörið beinan veg Drottins, eins og Jesaja spámaður segir.``

²⁴Og de som var utsendt, var fariseere,

²⁴Sendir voru menn af flokki farísea.

²⁵og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?

²⁵Þeir spurðu hann: ,,Hvers vegna skírir þú, fyrst þú ert hvorki Kristur, Elía né spámaðurinn?``

²⁶Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,

²⁶Jóhannes svaraði: ,,Ég skíri með vatni. Mitt á meðal yðar stendur sá, sem þér þekkið ekki,

²⁷han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.

²⁷hann, sem kemur eftir mig, og skóþveng hans er ég ekki verður að leysa.``

²⁸Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.

²⁸Þetta bar við í Betaníu, handan Jórdanar, þar sem Jóhannes var að skíra.

²⁹Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

²⁹Daginn eftir sér hann Jesú koma til sín og segir: ,,Sjá, Guðs lamb, sem ber synd heimsins.

³⁰Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.

³⁰Þar er sá er ég sagði um: ,Eftir mig kemur maður, sem var á undan mér, því hann er fyrri en ég.`

³¹Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.

³¹Sjálfur þekkti ég hann ekki. En til þess kom ég og skíri með vatni, að hann opinberist Ísrael.``

³²Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.

³²Og Jóhannes vitnaði: ,,Ég sá andann koma af himni ofan eins og dúfu, og hann nam staðar yfir honum.

³³Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;

³³Sjálfur þekkti ég hann ekki, en sá er sendi mig að skíra með vatni, sagði mér: ,Sá sem þú sérð andann koma yfir og nema staðar á, hann er sá sem skírir með heilögum anda.`

³⁴og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.

³⁴Þetta sá ég, og ég vitna, að hann er sonur Guðs.``

³⁵Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,

³⁵Daginn eftir var Jóhannes þar aftur staddur og tveir lærisveinar hans.

³⁶og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!

³⁶Hann sér Jesú á gangi og segir: ,,Sjá, Guðs lamb.``

³⁷Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.

³⁷Lærisveinar hans tveir heyrðu orð hans og fóru á eftir Jesú.

³⁸Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem:

³⁸Jesús sneri sér við, sá þá koma á eftir sér og sagði við þá: ,,Hvers leitið þið?`` Þeir svara: ,,Rabbí (það þýðir meistari), hvar dvelst þú?``

³⁹Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?

³⁹Hann segir: ,,Komið og sjáið.`` Þeir komu og sáu, hvar hann dvaldist, og voru hjá honum þann dag. Þetta var síðdegis.

⁴⁰Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.

⁴⁰Annar þessara tveggja, sem heyrðu orð Jóhannesar og fóru á eftir Jesú, var Andrés, bróðir Símonar Péturs.

⁴¹En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;

⁴¹Hann finnur fyrst bróður sinn, Símon, og segir við hann: ,,Við höfum fundið Messías!`` (Messías þýðir Kristur, Hinn smurði.)

⁴²han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.

⁴²Hann fór með hann til Jesú. Jesús horfði á hann og sagði: ,,Þú ert Símon Jóhannesson, þú skalt heita Kefas`` (Pétur, það þýðir klettur).

⁴³Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

⁴³Næsta dag hugðist Jesús fara til Galíleu. Hann hitti þá Filippus og sagði við hann: ,,Fylg þú mér!``

⁴⁴Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!

⁴⁴Filippus var frá Betsaídu, sömu borg og Andrés og Pétur.

⁴⁵Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.

⁴⁵Filippus fann Natanael og sagði við hann: ,,Vér höfum fundið þann, sem Móse skrifar um í lögmálinu og spámennirnir, Jesú frá Nasaret, son Jósefs.``

⁴⁶Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!

⁴⁶Natanael sagði: ,,Getur nokkuð gott komið frá Nasaret?`` Filippus svaraði: ,,Kom þú og sjá.``

⁴⁷Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!

⁴⁷Jesús sá Natanael koma til sín og sagði við hann: ,,Hér er sannur Ísraelíti, sem engin svik eru í.``

⁴⁸Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.

⁴⁸Natanael spyr: ,,Hvaðan þekkir þú mig?`` Jesús svarar: ,,Ég sá þig undir fíkjutrénu, áður en Filippus kallaði á þig.``

⁴⁹Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.

⁴⁹Þá segir Natanael: ,,Rabbí, þú ert sonur Guðs, þú ert konungur Ísraels.``

⁵⁰Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!

⁵⁰Jesús spyr hann: ,,Trúir þú, af því að ég sagði við þig: ,Ég sá þig undir fíkjutrénu`? Þú munt sjá það, sem þessu er meira.``Og hann segir við hann: ,,Sannlega, sannlega segi ég yður: Þér munuð sjá himininn opinn og engla Guðs stíga upp og stíga niður yfir Mannssoninn.``

⁵¹Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.

⁵¹Og hann segir við hann: ,,Sannlega, sannlega segi ég yður: Þér munuð sjá himininn opinn og engla Guðs stíga upp og stíga niður yfir Mannssoninn.``

⁵²Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.