1Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
1En í afturelding fyrsta dag vikunnar komu þær til grafarinnar með ilmsmyrslin, sem þær höfðu búið.
2Men de fant stenen veltet fra graven,
2Þær sáu þá, að steininum hafði verið velt frá gröfinni,
3og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
3og þegar þær stigu inn, fundu þær ekki líkama Drottins Jesú.
4Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
4Þær skildu ekkert í þessu, en þá brá svo við, að hjá þeim stóðu tveir menn í leiftrandi klæðum.
5og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
5Þær urðu mjög hræddar og hneigðu andlit til jarðar. En þeir sögðu við þær: ,,Hví leitið þér hins lifanda meðal dauðra?
6Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
6Hann er ekki hér, hann er upp risinn. Minnist þess, hvernig hann talaði við yður, meðan hann var enn í Galíleu.
7at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
7Hann sagði, að Mannssonurinn skyldi framseldur verða í hendur syndugra manna og krossfestur, en rísa upp á þriðja degi.``
8Da kom de hans ord i hu.
8Og þær minntust orða hans,
9Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
9sneru frá gröfinni og kunngjörðu allt þetta þeim ellefu og öllum hinum.
10Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
10Þessar konur voru þær María Magdalena, Jóhanna og María móðir Jakobs og hinar, sem voru með þeim. Þær sögðu postulunum frá þessu.
11og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
11En þeir töldu orð þeirra markleysu eina og trúðu þeim ekki.
12Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
12Pétur stóð þó upp og hljóp til grafarinnar, skyggndist inn og sá þar líkklæðin ein. Fór hann heim síðan og undraðist það, sem við hafði borið.
13Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
13Tveir þeirra fóru þann sama dag til þorps nokkurs, sem er um sextíu skeiðrúm frá Jerúsalem og heitir Emmaus.
14og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
14Þeir ræddu sín á milli um allt þetta, sem gjörst hafði.
15Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
15Þá bar svo við, er þeir voru að tala saman og ræða þetta, að Jesús sjálfur nálgaðist þá og slóst í för með þeim.
16men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
16En augu þeirra voru svo haldin, að þeir þekktu hann ekki.
17Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
17Og hann sagði við þá: ,,Hvað er það, sem þið ræðið svo mjög á göngu ykkar?`` Þeir námu staðar, daprir í bragði,
18Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
18og annar þeirra, Kleófas að nafni, sagði við hann: ,,Þú ert víst sá eini aðkomumaður í Jerúsalem, sem veist ekki, hvað þar hefur gjörst þessa dagana.``
19Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
19Hann spurði: ,,Hvað þá?`` Þeir svöruðu: ,,Þetta um Jesú frá Nasaret, sem var spámaður, máttugur í verki og orði fyrir Guði og öllum lýð,
20og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
20hvernig æðstu prestar og höfðingjar vorir framseldu hann til dauðadóms og krossfestu hann.
21Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
21Vér vonuðum, að hann væri sá, er leysa mundi Ísrael. En nú er þriðji dagur síðan þetta bar við.
22Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
22Þá hafa og konur nokkrar úr vorum hóp gjört oss forviða. Þær fóru árla til grafarinnar,
23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
23en fundu ekki líkama hans og komu og sögðust enda hafa séð engla í sýn, er sögðu hann lifa.
24og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
24Nokkrir þeirra, sem með oss voru, fóru til grafarinnar og fundu allt eins og konurnar höfðu sagt, en hann sáu þeir ekki.``
25Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
25Þá sagði hann við þá: ,,Ó, þér heimskir og tregir í hjarta til þess að trúa öllu því, sem spámennirnir hafa talað!
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
26Átti ekki Kristur að líða þetta og ganga svo inn í dýrð sína?``
27Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
27Og hann byrjaði á Móse og öllum spámönnunum og útlagði fyrir þeim það, sem um hann er í öllum ritningunum.
28Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
28Þeir nálguðust nú þorpið, sem þeir ætluðu til, en hann lét sem hann vildi halda lengra.
29Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
29Þeir lögðu þá fast að honum og sögðu: ,,Vertu hjá oss, því að kvölda tekur og degi hallar.`` Og hann fór inn til að vera hjá þeim.
30Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
30Og svo bar við, er hann sat til borðs með þeim, að hann tók brauðið, þakkaði Guði, braut það og fékk þeim.
31da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
31Þá opnuðust augu þeirra, og þeir þekktu hann, en hann hvarf þeim sjónum.
32Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
32Og þeir sögðu hvor við annan: ,,Brann ekki hjartað í okkur, meðan hann talaði við okkur á veginum og lauk upp fyrir okkur ritningunum?``
33Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
33Þeir stóðu samstundis upp og fóru aftur til Jerúsalem. Þar fundu þeir þá ellefu og þá, er með þeim voru, saman komna,
34Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
34og sögðu þeir: ,,Sannarlega er Drottinn upp risinn og hefur birst Símoni.``
35Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
35Hinir sögðu þá frá því, sem við hafði borið á veginum, og hvernig þeir höfðu þekkt hann, þegar hann braut brauðið.
36Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
36Nú voru þeir að tala um þetta, og þá stendur hann sjálfur meðal þeirra og segir við þá: ,,Friður sé með yður!``
37Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
37En þeir skelfdust og urðu hræddir og hugðust sjá anda.
38Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
38Hann sagði við þá: ,,Hví eruð þér óttaslegnir og hvers vegna vakna efasemdir í hjarta yðar?
39Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
39Lítið á hendur mínar og fætur, að það er ég sjálfur. Þreifið á mér, og gætið að. Ekki hefur andi hold og bein eins og þér sjáið að ég hef.``
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
40Þegar hann hafði þetta mælt, sýndi hann þeim hendur sínar og fætur.
41Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
41Enn gátu þeir ekki trúað fyrir fögnuði og voru furðu lostnir. Þá sagði hann við þá: ,,Hafið þér hér nokkuð til matar?``
42Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
42Þeir fengu honum stykki af steiktum fiski,
43og han tok det og åt for deres øine.
43og hann tók það og neytti þess frammi fyrir þeim.
44Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
44Og hann sagði við þá: ,,Þessi er merking orða minna, sem ég talaði við yður, meðan ég var enn meðal yðar, að rætast ætti allt það, sem um mig er ritað í lögmáli Móse, spámönnunum og sálmunum.``
45Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
45Síðan lauk hann upp huga þeirra, að þeir skildu ritningarnar.
46Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
46Og hann sagði við þá: ,,Svo er skrifað, að Kristur eigi að líða og rísa upp frá dauðum á þriðja degi,
47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
47og að prédika skuli í nafni hans öllum þjóðum iðrun til fyrirgefningar synda og byrja í Jerúsalem.
48I er vidner om dette.
48Þér eruð vottar þessa.
49Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
49Sjá, ég sendi fyrirheit föður míns yfir yður, en verið þér kyrrir í borginni, uns þér íklæðist krafti frá hæðum.``
50Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
50Síðan fór hann með þá út í nánd við Betaníu, hóf upp hendur sínar og blessaði þá.
51og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
51En það varð, meðan hann var að blessa þá, að hann skildist frá þeim og var upp numinn til himins.En þeir féllu fram og tilbáðu hann og sneru aftur til Jerúsalem með miklum fögnuði.
52Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
52En þeir féllu fram og tilbáðu hann og sneru aftur til Jerúsalem með miklum fögnuði.
53Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.