¹Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

¹Þá stóð upp allur skarinn og færði hann fyrir Pílatus.

²og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

²Þeir tóku að ákæra hann og sögðu: ,,Vér höfum komist að raun um, að þessi maður leiðir þjóð vora afvega, hann bannar að gjalda keisaranum skatt og segist sjálfur vera Kristur, konungur.``

³Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

³Pílatus spurði hann þá: ,,Ert þú konungur Gyðinga?`` Jesús svaraði: ,,Þú segir það.``

⁴Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

⁴Pílatus sagði við æðstu prestana og fólkið: ,,Enga sök finn ég hjá þessum manni.``

⁵Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

⁵En þeir urðu því ákafari og sögðu: ,,Hann æsir upp lýðinn með því, sem hann kennir í allri Júdeu, hann byrjaði í Galíleu og er nú kominn hingað.``

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

⁶Þegar Pílatus heyrði þetta, spurði hann, hvort maðurinn væri Galílei.

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

⁷Og er hann varð þess vís, að hann var úr umdæmi Heródesar, sendi hann hann til Heródesar, er þá var og í Jerúsalem á þeim dögum.

⁸Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

⁸En Heródes varð næsta glaður, er hann sá Jesú, því hann hafði lengi langað að sjá hann, þar eð hann hafði heyrt frá honum sagt. Vænti hann nú að sjá hann gjöra eitthvert tákn.

⁹Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

⁹Hann spurði Jesú á marga vegu, en hann svaraði honum engu.

¹⁰Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

¹⁰Æðstu prestarnir og fræðimennirnir stóðu þar og ákærðu hann harðlega.

¹¹Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

¹¹En Heródes óvirti hann og spottaði ásamt hermönnum sínum, lagði yfir hann skínandi klæði og sendi hann aftur til Pílatusar.

¹²Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹²Á þeim degi urðu þeir Heródes og Pílatus vinir, en áður var fjandskapur með þeim.

¹³Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

¹³Pílatus kallaði nú saman æðstu prestana, höfðingjana og fólkið

¹⁴og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

¹⁴og mælti við þá: ,,Þér hafið fært mér þennan mann og sagt hann leiða fólkið afvega. Nú hef ég yfirheyrt manninn í yðar viðurvist, en enga þá sök fundið hjá honum, er þér ákærið hann um.

¹⁵Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

¹⁵Ekki heldur Heródes, því hann sendi hann aftur til vor. Ljóst er, að hann hefur ekkert það drýgt, er dauða sé vert.

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁶Ætla ég því að hirta hann og láta lausan.`` [

¹⁷Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

¹⁷En skylt var honum að gefa þeim lausan einn bandingja á hverri hátíð.]

¹⁸De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

¹⁸En þeir æptu allir: ,,Burt með hann, gef oss Barabbas lausan!``

¹⁹Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

¹⁹En honum hafði verið varpað í fangelsi fyrir upphlaup nokkurt, sem varð í borginni, og manndráp.

²⁰Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

²⁰Pílatus talaði enn til þeirra og vildi láta Jesú lausan.

²¹Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

²¹En þeir æptu á móti: ,,Krossfestu, krossfestu hann!``

²²Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²²Í þriðja sinn sagði Pílatus við þá: ,,Hvað illt hefur þá þessi maður gjört? Enga dauðasök hef ég fundið hjá honum. Ætla ég því að hirta hann og láta hann lausan.``

²³Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

²³En þeir sóttu á með ópi miklu og heimtuðu, að hann yrði krossfestur. Og hróp þeirra tóku yfir.

²⁴Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

²⁴Þá ákvað Pílatus, að kröfu þeirra skyldi fullnægt.

²⁵og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

²⁵Hann gaf lausan þann, er þeir báðu um og varpað hafði verið í fangelsi fyrir upphlaup og manndráp, en Jesú framseldi hann, að þeir færu með hann sem þeir vildu.

²⁶Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

²⁶Þegar þeir leiddu hann út, tóku þeir Símon nokkurn frá Kýrene, er kom utan úr sveit, og lögðu krossinn á hann, að hann bæri hann eftir Jesú.

²⁷Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

²⁷En honum fylgdi mikill fjöldi fólks og kvenna, er hörmuðu hann og grétu.

²⁸Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

²⁸Jesús sneri sér að þeim og mælti: ,,Jerúsalemsdætur, grátið ekki yfir mér, en grátið yfir sjálfum yður og börnum yðar.

²⁹For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

²⁹Því þeir dagar koma, er menn munu segja: Sælar eru óbyrjur og þau móðurlíf, er aldrei fæddu, og þau brjóst, sem engan nærðu.

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³⁰Þá munu menn segja við fjöllin: Hrynjið yfir oss! og við hálsana: Hyljið oss!

³¹For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

³¹Því að sé þetta gjört við hið græna tréð, hvað mun þá verða um hið visna?``

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

³²Með honum voru og færðir til lífláts aðrir tveir, sem voru illvirkjar.

³³Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

³³Og er þeir komu til þess staðar, sem heitir Hauskúpa, krossfestu þeir hann þar og illvirkjana, annan til hægri handar, hinn til vinstri.

³⁴Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

³⁴Þá sagði Jesús: ,,Faðir, fyrirgef þeim, því að þeir vita ekki, hvað þeir gjöra.`` En þeir köstuðu hlutum um klæði hans og skiptu með sér.

³⁵Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

³⁵Fólkið stóð og horfði á, og höfðingjarnir gjörðu gys að honum og sögðu: ,,Öðrum bjargaði hann, bjargi hann nú sjálfum sér, ef hann er Kristur Guðs, hinn útvaldi.``

³⁶Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

³⁶Eins hæddu hann hermennirnir, komu og báru honum edik

³⁷Er du jødenes konge, da frels dig selv!

³⁷og sögðu: ,,Ef þú ert konungur Gyðinga, þá bjargaðu sjálfum þér.``

³⁸Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁸Yfirskrift var yfir honum: ÞESSI ER KONUNGUR GYÐINGA.

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

³⁹Annar þeirra illvirkja, sem upp voru festir, hæddi hann og sagði: ,,Ert þú ekki Kristur? Bjargaðu sjálfum þér og okkur!``

⁴⁰Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

⁴⁰En hinn ávítaði hann og sagði: ,,Hræðist þú ekki einu sinni Guð, og ert þó undir sama dómi?

⁴¹Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

⁴¹Við erum það með réttu og fáum makleg gjöld fyrir gjörðir okkar, en þessi hefur ekkert illt aðhafst.``

⁴²Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

⁴²Þá sagði hann: ,,Jesús, minnst þú mín, þegar þú kemur í ríki þitt!``

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

⁴³Og Jesús sagði við hann: ,,Sannlega segi ég þér: Í dag skaltu vera með mér í Paradís.``

⁴⁴Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

⁴⁴Og nú var nær hádegi og myrkur varð um allt land til nóns,

⁴⁵og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

⁴⁵því sólin missti birtu sinnar. En fortjald musterisins rifnaði sundur í miðju.

⁴⁶Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁶Þá kallaði Jesús hárri röddu: ,,Faðir, í þínar hendur fel ég anda minn!`` Og er hann hafði þetta mælt, gaf hann upp andann.

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

⁴⁷Þegar hundraðshöfðinginn sá það, er við bar, vegsamaði hann Guð og sagði: ,,Sannarlega var þessi maður réttlátur.``

⁴⁸Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

⁴⁸Og fólkið allt, sem komið hafði saman að horfa á, sá nú, hvað gjörðist, og barði sér á brjóst og hvarf frá.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

⁴⁹En vinir hans allir sem og konurnar, er fylgdu honum frá Galíleu, stóðu álengdar og horfðu á þetta.

⁵⁰Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

⁵⁰Maður er nefndur Jósef. Hann var ráðsherra, góður maður og réttvís

⁵¹han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

⁵¹og hafði ekki samþykkt ráð þeirra né athæfi. Hann var frá Arímaþeu, borg í Júdeu, og vænti Guðs ríkis.

⁵²han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

⁵²Hann gekk til Pílatusar og bað hann um líkama Jesú,

⁵³og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

⁵³tók hann síðan ofan, sveipaði línklæði og lagði í gröf, höggna í klett, og hafði þar enginn verið áður lagður.

⁵⁴Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

⁵⁴Það var aðfangadagur og hvíldardagurinn fór í hönd.

⁵⁵Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

⁵⁵Konur þær, er komið höfðu með Jesú frá Galíleu, fylgdu eftir og sáu gröfina og hvernig líkami hans var lagður.Þær sneru aftur og bjuggu ilmjurtir og smyrsl. Hvíldardaginn héldu þær kyrru fyrir samkvæmt boðorðinu.

⁵⁶Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.

⁵⁶Þær sneru aftur og bjuggu ilmjurtir og smyrsl. Hvíldardaginn héldu þær kyrru fyrir samkvæmt boðorðinu.