¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

¹Margir hafa tekið sér fyrir hendur að rekja sögu þeirra viðburða, er gjörst hafa meðal vor,

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

²samkvæmt því, sem oss hafa flutt þeir menn, er frá öndverðu voru sjónarvottar og þjónar orðsins.

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

³Nú hef ég athugað kostgæfilega allt þetta frá upphafi og réð því einnig af að rita samfellda sögu fyrir þig, göfugi Þeófílus,

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁴svo að þú megir ganga úr skugga um sannindi þeirra frásagna, sem þú hefur fræðst um.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁵Á dögum Heródesar, konungs í Júdeu, var uppi prestur nokkur að nafni Sakaría, af sveit Abía. Kona hans var og af ætt Arons og hét Elísabet.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁶Þau voru bæði réttlát fyrir Guði og lifðu vammlaus eftir öllum boðum og ákvæðum Drottins.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁷En þau áttu ekki barn, því að Elísabet var óbyrja, og bæði voru þau hnigin að aldri.

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁸En svo bar við, er röðin kom að sveit hans og hann var að gegna þjónustu fyrir Guði,

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

⁹að það féll í hans hlut, samkvæmt venju prestdómsins, að ganga inn í musteri Drottins og fórna reykelsi.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹⁰En allur fólksfjöldinn var fyrir utan á bæn, meðan reykelsisfórnin var færð.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹¹Birtist honum þá engill Drottins, sem stóð hægra megin við reykelsisaltarið.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹²Sakaría varð hverft við sýn þessa, og ótta sló á hann.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹³En engillinn sagði við hann: ,,Óttast þú eigi, Sakaría, því bæn þín er heyrð. Elísabet kona þín mun fæða þér son, og þú skalt láta hann heita Jóhannes.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁴Og þér mun veitast gleði og fögnuður, og margir munu gleðjast vegna fæðingar hans.

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁵Því að hann mun verða mikill í augliti Drottins. Aldrei mun hann drekka vín né áfengan drykk, en fyllast heilögum anda þegar frá móðurlífi.

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁶Og mörgum af Ísraels sonum mun hann snúa til Drottins, Guðs þeirra.

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁷Og hann mun ganga fyrir honum í anda og krafti Elía til að snúa hjörtum feðra til barna og óhlýðnum til hugarfars réttlátra og búa Drottni altygjaðan lýð.``

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁸Sakaría sagði við engilinn: ,,Af hverju get ég vitað þetta? Ég er gamall og kona mín hnigin að aldri.``

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

¹⁹En engillinn svaraði honum: ,,Ég er Gabríel, sem stend frammi fyrir Guði, ég var sendur til að tala við þig og flytja þér þessa gleðifregn.

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²⁰Og þú munt verða mállaus og ekki geta talað til þess dags, er þetta kemur fram, vegna þess að þú trúðir ekki orðum mínum, en þau munu rætast á sínum tíma.``

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²¹Og fólkið beið eftir Sakaría og undraðist, hve honum dvaldist í musterinu.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²²En er hann kom út, gat hann ekki talað við þá, og skildu þeir, að hann hafði séð sýn í musterinu. Hann gaf þeim bendingar og var mállaus áfram.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²³Og er þjónustudagar hans voru liðnir, fór hann heim til sín.

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁴En eftir þessa daga varð Elísabet kona hans þunguð, og hún leyndi sér í fimm mánuði og sagði:

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁵,,Þannig hefur Drottinn gjört við mig, er hann leit til mín að afmá hneisu mína í augum manna.``

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁶En á sjötta mánuði var Gabríel engill sendur frá Guði til borgar í Galíleu, sem heitir Nasaret,

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁷til meyjar, er var föstnuð manni, sem Jósef hét, af ætt Davíðs, en mærin hét María.

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁸Og engillinn kom inn til hennar og sagði: ,,Heil vert þú, sem nýtur náðar Guðs! Drottinn er með þér.``

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

²⁹En hún varð hrædd við þessi orð og hugleiddi, hvílík þessi kveðja væri.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³⁰Og engillinn sagði við hana: ,,Óttast þú eigi, María, því að þú hefur fundið náð hjá Guði.

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³¹Þú munt þunguð verða og son ala, og þú skalt láta hann heita JESÚ.

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³²Hann mun verða mikill og kallaður sonur hins hæsta. Drottinn Guð mun gefa honum hásæti Davíðs föður hans,

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³³og hann mun ríkja yfir ætt Jakobs að eilífu, og á ríki hans mun enginn endir verða.``

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁴Þá sagði María við engilinn: ,,Hvernig má þetta verða, þar eð ég hef ekki karlmanns kennt?``

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁵Og engillinn sagði við hana: ,,Heilagur andi mun koma yfir þig og kraftur hins hæsta mun yfirskyggja þig. Fyrir því mun og barnið verða kallað heilagt, sonur Guðs.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁶Elísabet, frændkona þín, er einnig orðin þunguð að syni í elli sinni, og þetta er sjötti mánuður hennar, sem kölluð var óbyrja,

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁷en Guði er enginn hlutur um megn.``

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁸Þá sagði María: ,,Sjá, ég er ambátt Drottins. Verði mér eftir orðum þínum.`` Og engillinn fór burt frá henni.

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

³⁹En á þeim dögum tók María sig upp og fór með flýti til borgar nokkurrar í fjallbyggðum Júda.

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴⁰Hún kom inn í hús Sakaría og heilsaði Elísabetu.

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴¹Þá varð það, þegar Elísabet heyrði kveðju Maríu, að barnið tók viðbragð í lífi hennar, og Elísabet fylltist heilögum anda

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴²og hrópaði hárri röddu: ,,Blessuð ert þú meðal kvenna og blessaður ávöxtur lífs þíns.

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴³Hvaðan kemur mér þetta, að móðir Drottins míns kemur til mín?

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁴Þegar kveðja þín hljómaði í eyrum mér, tók barnið viðbragð af gleði í lífi mínu.

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁵Sæl er hún, sem trúði því, að rætast mundi það, sem sagt var við hana frá Drottni.``

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁶Og María sagði: Önd mín miklar Drottin,

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁷og andi minn gleðst í Guði, frelsara mínum.

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁸Því að hann hefur litið til ambáttar sinnar í smæð hennar, héðan af munu allar kynslóðir mig sæla segja.

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁴⁹Því að mikla hluti hefur hinn voldugi við mig gjört, og heilagt er nafn hans.

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵⁰Miskunn hans við þá, er óttast hann, varir frá kyni til kyns.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵¹Máttarverk hefur hann unnið með armi sínum og drembilátum í hug og hjarta hefur hann tvístrað.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵²Valdhöfum hefur hann steypt af stóli og upp hafið smælingja,

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵³hungraða hefur hann fyllt gæðum, en látið ríka tómhenta frá sér fara.

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁴Hann hefur minnst miskunnar sinnar og tekið að sér Ísrael, þjón sinn,

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁵eins og hann talaði til feðra vorra, við Abraham og niðja hans ævinlega.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁶En María dvaldist hjá henni hér um bil þrjá mánuði og sneri síðan heim til sín.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁷Nú kom sá tími, að Elísabet skyldi verða léttari, og ól hún son.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁵⁸Og nágrannar hennar og ættmenn heyrðu, hversu mikla miskunn Drottinn hafði auðsýnt henni, og samfögnuðu henni.

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁵⁹Á áttunda degi komu þeir að umskera sveininn, og vildu þeir láta hann heita Sakaría í höfuðið á föður sínum.

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶⁰Þá mælti móðir hans: ,,Eigi skal hann svo heita, heldur Jóhannes.``

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶¹En þeir sögðu við hana: ,,Enginn er í ætt þinni, sem heitir því nafni.``

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶²Bentu þeir þá föður hans, að hann léti þá vita, hvað sveinninn skyldi heita.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶³Hann bað um spjald og reit: ,,Jóhannes er nafn hans,`` og urðu þeir allir undrandi.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁴Jafnskjótt laukst upp munnur hans og tunga, og hann fór að tala og lofaði Guð.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁵En ótta sló á alla nágranna þeirra og þótti þessi atburður miklum tíðindum sæta í allri fjallbyggð Júdeu.

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁶Og allir, sem þetta heyrðu, festu það í huga sér og sögðu: ,,Hvað mun barn þetta verða?`` Því að hönd Drottins var með honum.

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁷En Sakaría faðir hans fylltist heilögum anda og mælti af spámannlegri andagift:

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁶⁸Lofaður sé Drottinn, Guð Ísraels, því að hann hefur vitjað lýðs síns og búið honum lausn.

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁶⁹Hann hefur reist oss horn hjálpræðis í húsi Davíðs þjóns síns,

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷⁰eins og hann talaði fyrir munn sinna heilögu spámanna frá öndverðu,

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷¹frelsun frá óvinum vorum og úr höndum allra, er hata oss.

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷²Hann hefur auðsýnt feðrum vorum miskunn og minnst síns heilaga sáttmála,

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷³þess eiðs, er hann sór Abraham föður vorum

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁴að hrífa oss úr höndum óvina og veita oss að þjóna sér óttalaust

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁵í heilagleik og réttlæti fyrir augum hans alla daga vora.

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁶Og þú, sveinn! munt nefndur verða spámaður hins hæsta, því að þú munt ganga fyrir Drottni að greiða vegu hans

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁷⁷og veita lýð hans þekkingu á hjálpræðinu, sem er fyrirgefning synda þeirra.

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁸Þessu veldur hjartans miskunn Guðs vors. Hún lætur upp renna sól af hæðum að vitja vor

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁷⁹og lýsa þeim, sem sitja í myrkri og skugga dauðans, og beina fótum vorum á friðar veg.En sveinninn óx og varð þróttmikill í anda. Hann dvaldist í óbyggðum til þess dags, er hann skyldi koma fram fyrir Ísrael.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

⁸⁰En sveinninn óx og varð þróttmikill í anda. Hann dvaldist í óbyggðum til þess dags, er hann skyldi koma fram fyrir Ísrael.