¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

¹En það bar til um þessar mundir, að boð kom frá Ágústus keisara, að skrásetja skyldi alla heimsbyggðina.

²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

²Þetta var fyrsta skrásetningin og var gjörð þá er Kýreníus var landstjóri á Sýrlandi.

³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

³Fóru þá allir til að láta skrásetja sig, hver til sinnar borgar.

⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁴Þá fór og Jósef úr Galíleu frá borginni Nasaret upp til Júdeu, til borgar Davíðs, sem heitir Betlehem, en hann var af ætt og kyni Davíðs,

⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁵að láta skrásetja sig ásamt Maríu heitkonu sinni, sem var þunguð.

⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁶En meðan þau voru þar, kom sá tími, er hún skyldi verða léttari.

⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁷Fæddi hún þá son sinn frumgetinn, vafði hann reifum og lagði hann í jötu, af því að eigi var rúm handa þeim í gistihúsi.

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁸En í sömu byggð voru hirðar úti í haga og gættu um nóttina hjarðar sinnar.

⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

⁹Og engill Drottins stóð hjá þeim, og dýrð Drottins ljómaði kringum þá. Þeir urðu mjög hræddir,

¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹⁰en engillinn sagði við þá: ,,Verið óhræddir, því sjá, ég boða yður mikinn fögnuð, sem veitast mun öllum lýðnum:

¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹¹Yður er í dag frelsari fæddur, sem er Kristur Drottinn, í borg Davíðs.

¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹²Og hafið þetta til marks: Þér munuð finna ungbarn reifað og lagt í jötu.``

¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹³Og í sömu svipan var með englinum fjöldi himneskra hersveita, sem lofuðu Guð og sögðu:

¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁴Dýrð sé Guði í upphæðum, og friður á jörðu með mönnum, sem hann hefur velþóknun á.

¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁵Þegar englarnir voru farnir frá þeim til himins, sögðu hirðarnir sín á milli: ,,Förum beint til Betlehem að sjá það, sem gjörst hefur og Drottinn hefur kunngjört oss.``

¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁶Og þeir fóru með skyndi og fundu Maríu og Jósef og ungbarnið, sem lá í jötu.

¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁷Þegar þeir sáu það, skýrðu þeir frá því, er þeim hafði verið sagt um barn þetta.

¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁸Og allir, sem heyrðu, undruðust það, er hirðarnir sögðu þeim.

¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

¹⁹En María geymdi allt þetta í hjarta sér og hugleiddi það.

²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²⁰Og hirðarnir sneru aftur og vegsömuðu Guð og lofuðu hann fyrir það, sem þeir höfðu heyrt og séð, en allt var það eins og þeim hafði verið sagt.

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²¹Þegar átta dagar voru liðnir, skyldi umskera hann, og var hann látinn heita Jesús, eins og engillinn nefndi hann, áður en hann var getinn í móðurlífi.

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²²En er hreinsunardagar þeirra voru úti eftir lögmáli Móse, fóru þau með hann upp til Jerúsalem til að færa hann Drottni, _

²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²³en svo er ritað í lögmáli Drottins: ,,Allt karlkyns, er fyrst fæðist af móðurlífi, skal helgað Drottni,`` _

²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁴og til að færa fórn eins og segir í lögmáli Drottins, ,,tvær turtildúfur eða tvær ungar dúfur.``

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁵Þá var í Jerúsalem maður, er Símeon hét. Hann var réttlátur og guðrækinn og vænti huggunar Ísraels, og yfir honum var heilagur andi.

²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁶Honum hafði heilagur andi vitrað, að hann skyldi ekki dauðann sjá, fyrr en hann hefði séð Krist Drottins.

²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁷Hann kom að tillaðan andans í helgidóminn. Og er foreldrarnir færðu þangað sveininn Jesú til að fara með hann eftir venju lögmálsins,

²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁸tók Símeon hann í fangið, lofaði Guð og sagði:

²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

²⁹,,Nú lætur þú, Drottinn, þjón þinn í friði fara, eins og þú hefur heitið mér,

³⁰for mine øine har sett din frelse,

³⁰því að augu mín hafa séð hjálpræði þitt,

³¹som du har beredt for alle folks åsyn,

³¹sem þú hefur fyrirbúið í augsýn allra lýða,

³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³²ljós til opinberunar heiðingjum og til vegsemdar lýð þínum Ísrael.``

³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³³Faðir hans og móðir undruðust það, er sagt var um hann.

³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁴En Símeon blessaði þau og sagði við Maríu móður hans: ,,Þessi sveinn er settur til falls og til viðreisnar mörgum í Ísrael og til tákns, sem móti verður mælt,

³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁵og sjálf munt þú sverði níst í sálu þinni. Þannig munu hugsanir margra hjartna verða augljósar.``

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁶Og þar var Anna spákona Fanúelsdóttir af ætt Assers, kona háöldruð. Hafði hún lifað sjö ár með manni sínum frá því hún var mær

³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁷og síðan verið ekkja fram á áttatíu og fjögra ára aldur. Hún vék eigi úr helgidóminum, en þjónaði Guði nótt og dag með föstum og bænahaldi.

³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁸Hún kom að á sömu stundu og lofaði Guð. Og hún talaði um barnið við alla, sem væntu lausnar Jerúsalem.

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

³⁹Og er þau höfðu lokið öllu eftir lögmáli Drottins, sneru þau aftur til Galíleu, til borgar sinnar Nasaret.

⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴⁰En sveinninn óx og styrktist, fylltur visku, og náð Guðs var yfir honum.

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴¹Foreldrar hans ferðuðust ár hvert til Jerúsalem á páskahátíðinni.

⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴²Og þegar hann var tólf ára gamall, fóru þau upp þangað eins og siður var á hátíðinni.

⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴³Þau voru þar út hátíðisdagana. En þegar þau sneru heimleiðis, varð sveinninn Jesús eftir í Jerúsalem, og vissu foreldrar hans það eigi.

⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁴Þau hugðu, að hann væri með samferðafólkinu, og fóru eina dagleið og leituðu hans meðal frænda og kunningja.

⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁵En þau fundu hann ekki og sneru þá aftur til Jerúsalem og leituðu hans.

⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁶Eftir þrjá daga fundu þau hann í helgidóminum. Þar sat hann mitt á meðal lærifeðranna, hlýddi á þá og spurði þá.

⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁷En alla, sem heyrðu til hans, furðaði stórum á skilningi hans og andsvörum.

⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁸Og er þau sáu hann þar, brá þeim mjög, og móðir hans sagði við hann: ,,Barn, hví gjörðir þú okkur þetta? Við faðir þinn höfum leitað þín harmþrungin.``

⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁴⁹Og hann sagði við þau: ,,Hvers vegna voruð þið að leita að mér? Vissuð þið ekki, að mér ber að vera í húsi föður míns?``

⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵⁰En þau skildu ekki það er hann talaði við þau.

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵¹Og hann fór heim með þeim og kom til Nasaret og var þeim hlýðinn. En móðir hans geymdi allt þetta í hjarta sér.Og Jesús þroskaðist að visku og vexti, og náð hjá Guði og mönnum.

⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.

⁵²Og Jesús þroskaðist að visku og vexti, og náð hjá Guði og mönnum.