¹Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

¹Þá leit hann upp og sá auðmenn leggja gjafir sínar í fjárhirsluna.

²Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

²Hann sá og ekkju eina fátæka leggja þar tvo smápeninga.

³Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

³Þá sagði hann: ,,Ég segi yður með sanni, þessi fátæka ekkja gaf meira en allir hinir.

⁴For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁴Hinir allir lögðu í sjóðinn af allsnægtum sínum, en hún gaf af skorti sínum, alla björg sína.``

⁵Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁵Einhverjir höfðu orð á, að helgidómurinn væri prýddur fögrum steinum og heitgjöfum. Þá sagði Jesús:

⁶Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁶,,Þér horfið á þetta, en þeir dagar munu koma, að hér stendur ekki eftir steinn yfir steini, er eigi sé niður brotinn.``

⁷Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁷En þeir spurðu hann: ,,Meistari, hvenær verður þetta? Og hvert mun tákn þess, að það sé að koma fram?``

⁸Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁸Hann svaraði: ,,Varist að láta leiða yður í villu. Margir munu koma í mínu nafni og segja: ,Það er ég!` og ,Tíminn er í nánd!` Fylgið þeim ekki.

⁹Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

⁹En þegar þér spyrjið hernað og upphlaup, þá skelfist ekki. Þetta á undan að fara, en endirinn kemur ekki samstundis.``

¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹⁰Síðan sagði hann við þá: ,,Þjóð mun rísa gegn þjóð og ríki gegn ríki,

¹¹og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹¹þá verða landskjálftar miklir og drepsóttir og hungur á ýmsum stöðum, en ógnir og tákn mikil á himni.

¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹²En á undan öllu þessu munu menn leggja hendur á yður, ofsækja yður, færa yður fyrir samkundur og í fangelsi og draga yður fyrir konunga og landshöfðingja sakir nafns míns.

¹³det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹³Þetta veitir yður tækifæri til vitnisburðar.

¹⁴Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁴En festið það vel í huga að vera ekki fyrirfram að hugsa um, hvernig þér eigið að verjast,

¹⁵for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁵því ég mun gefa yður orð og visku, sem engir mótstöðumenn yðar fá staðið í gegn né hrakið.

¹⁶Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁶Jafnvel foreldrar og bræður, frændur og vinir munu framselja yður, og sumir yðar munu líflátnir.

¹⁷og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁷Og þér munuð hataðir af öllum vegna nafns míns,

¹⁸Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

¹⁸en ekki mun týnast eitt hár á höfði yðar.

¹⁹Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

¹⁹Verið þrautseigir og þér munuð ávinna sálir yðar.

²⁰Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²⁰En þegar þér sjáið herfylkingar umkringja Jerúsalem, þá vitið, að eyðing hennar er í nánd.

²¹Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²¹Þá flýi þeir, sem í Júdeu eru, til fjalla, þeir sem í borginni eru, flytjist burt, og þeir sem eru á ekrum úti, fari ekki inn í hana.

²²for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²²Því þetta eru refsingardagar, þá er allt það rætist, sem ritað er.

²³Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²³Vei þeim, sem þungaðar eru, og þeim sem börn hafa á brjósti á þeim dögum, því að mikil neyð mun þá verða í landinu og reiði yfir lýð þessum.

²⁴og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁴Þeir munu falla fyrir sverðseggjum og herleiddir verða til allra þjóða, og Jerúsalem verður fótum troðin af heiðingjum, þar til tímar heiðingjanna eru liðnir.

²⁵Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁵Tákn munu verða á sólu, tungli og stjörnum og á jörðu angist þjóða, ráðalausra við dunur hafs og brimgný.

²⁶mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁶Menn munu gefa upp öndina af ótta og kvíða fyrir því, er koma mun yfir heimsbyggðina, því að kraftar himnanna munu bifast.

²⁷Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁷Þá munu menn sjá Mannssoninn koma í skýi með mætti og mikilli dýrð.

²⁸Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁸En þegar þetta tekur að koma fram, þá réttið úr yður og lyftið upp höfðum yðar, því að lausn yðar er í nánd.``

²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

²⁹Hann sagði þeim og líkingu: ,,Gætið að fíkjutrénu og öðrum trjám.

³⁰Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³⁰Þegar þér sjáið þau farin að bruma, þá vitið þér af sjálfum yður, að sumarið er í nánd.

³¹Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³¹Eins skuluð þér vita, þegar þér sjáið þetta verða, að Guðs ríki er í nánd.

³²Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³²Sannlega segi ég yður: Þessi kynslóð mun ekki líða undir lok, uns allt er komið fram.

³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³³Himinn og jörð munu líða undir lok, en orð mín munu aldrei undir lok líða.

³⁴Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁴Hafið gát á sjálfum yður, að hjörtu yðar þyngist ekki við svall og drykkju né áhyggjur þessa lífs og komi svo dagur sá skyndilega yfir yður

³⁵for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁵eins og snara. En koma mun hann yfir alla menn, sem byggja gjörvalla jörð.

³⁶Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁶Vakið því allar stundir og biðjið, svo að þér megið umflýja allt þetta, sem koma á, og standast frammi fyrir Mannssyninum.``

³⁷Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁷Á daginn var hann að kenna í helgidóminum, en fór og dvaldist um nætur á Olíufjallinu, sem svo er nefnt.Og allt fólkið kom árla á morgnana til hans í helgidóminn að hlýða á hann.

³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.

³⁸Og allt fólkið kom árla á morgnana til hans í helgidóminn að hlýða á hann.