¹Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste

¹Svo bar við einn dag, er hann var að kenna lýðnum í helgidóminum og flutti fagnaðarerindið, að æðstu prestarnir og fræðimennirnir ásamt öldungunum gengu til hans

²og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?

²og sögðu: ,,Seg þú oss, með hvaða valdi gjörir þú þetta? Hver hefur gefið þér þetta vald?``

³Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:

³Hann svaraði þeim: ,,Ég vil og leggja spurningu fyrir yður. Segið mér:

⁴Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?

⁴Var skírn Jóhannesar frá himni eða frá mönnum?``

⁵Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

⁵Þeir ráðguðust hver við annan um þetta og sögðu: ,,Ef vér svörum: Frá himni, spyr hann: Hví trúðuð þér honum þá ekki?

⁶Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.

⁶Ef vér svörum: Frá mönnum, mun allur lýðurinn grýta oss, því að hann er sannfærður um, að Jóhannes sé spámaður.``

⁷Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.

⁷Þeir kváðust því ekki vita, hvaðan hún væri.

⁸Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

⁸Jesús sagði við þá: ,,Ég segi yður þá ekki heldur, með hvaða valdi ég gjöri þetta.``

⁹Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.

⁹Og hann tók að segja lýðnum dæmisögu þessa: ,,Maður nokkur plantaði víngarð og seldi hann vínyrkjum á leigu, fór síðan úr landi til langdvala.

¹⁰Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.

¹⁰Á settum tíma sendi hann þjón til vínyrkjanna, að þeir fengju honum hlut af ávexti víngarðsins, en vínyrkjarnir börðu hann og sendu burt tómhentan.

¹¹Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.

¹¹Aftur sendi hann annan þjón. Þeir börðu hann einnig og svívirtu og sendu burt tómhentan.

¹²Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.

¹²Og enn sendi hann hinn þriðja, en þeir veittu honum einnig áverka og köstuðu honum út.

¹³Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.

¹³Þá sagði eigandi víngarðsins: ,Hvað á ég að gjöra? Ég sendi son minn elskaðan. Má vera, þeir virði hann.`

¹⁴Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!

¹⁴En er vínyrkjarnir sáu hann, báru þeir saman ráð sín og sögðu: ,Þetta er erfinginn. Drepum hann, þá fáum vér arfinn.`

¹⁵Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?

¹⁵Og þeir köstuðu honum út fyrir víngarðinn og drápu hann. Hvað mun nú eigandi víngarðsins gjöra við þá?

¹⁶Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!

¹⁶Hann mun koma, tortíma vínyrkjum þessum og fá öðrum víngarðinn.`` Þegar þeir heyrðu þetta, sögðu þeir: ,,Verði það aldrei.``

¹⁷Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?

¹⁷Jesús horfði á þá og mælti: ,,Hvað merkir þá ritning þessi: Sá steinn, sem smiðirnir höfnuðu, er orðinn hyrningarsteinn?

¹⁸Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

¹⁸Hver sem fellur á þennan stein, mun sundur molast, og þann sem hann fellur á, mun hann sundur merja.``

¹⁹Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.

¹⁹Fræðimennirnir og æðstu prestarnir vildu leggja hendur á hann á sömu stundu, en óttuðust lýðinn. Þeir skildu, að hann átti við þá með dæmisögu þessari.

²⁰Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.

²⁰Þeir höfðu gætur á honum og sendu njósnarmenn, er létust vera einlægir. Þeir áttu að hafa á orðum hans, svo að þeir mættu framselja hann í hendur og á vald landstjórans.

²¹Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;

²¹Þeir spurðu hann: ,,Meistari, vér vitum, að þú talar og kennir rétt og gjörir þér engan mannamun, heldur kennir Guðs veg í sannleika.

²²er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

²²Leyfist oss að gjalda keisaranum skatt eða ekki?``

²³Men han merket deres list og sa til dem:

²³En hann merkti flærð þeirra og sagði við þá:

²⁴Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.

²⁴,,Sýnið mér denar. Hvers mynd og yfirskrift er á honum?`` Þeir sögðu: ,,Keisarans.``

²⁵Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²⁵En hann sagði við þá: ,,Gjaldið þá keisaranum það sem keisarans er og Guði það sem Guðs er.``

²⁶Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.

²⁶Og þeir gátu ekki haft neitt á orðum hans í viðurvist lýðsins, en undruðust svar hans og þögðu.

²⁷Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁷Þá komu nokkrir saddúkear, en þeir neita því, að upprisa sé til, og sögðu við hann:

²⁸Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.

²⁸,,Meistari, Móse segir oss í ritningunum, að deyi maður kvæntur, en barnlaus, skuli bróðir hans ganga að eiga ekkjuna og vekja honum niðja.

²⁹Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.

²⁹Nú voru sjö bræður. Sá fyrsti tók sér konu og dó barnlaus.

³⁰Og den annen

³⁰Gekk þá annar bróðirinn

³¹og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.

³¹og síðan hinn þriðji að eiga hana og eins allir sjö, og létu þeir engin börn eftir sig, er þeir dóu.

³²Til sist døde også kvinnen.

³²Síðast dó og konan.

³³Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.

³³Kona hvers þeirra verður hún í upprisunni? Allir sjö höfðu þeir átt hana.``

³⁴Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;

³⁴Jesús svaraði þeim: ,,Börn þessarar aldar kvænast og giftast,

³⁵men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;

³⁵en þeir sem verðir þykja að fá hlutdeild í komandi veröld og upprisunni frá dauðum, kvænast hvorki né giftast.

³⁶for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.

³⁶Þeir geta ekki heldur dáið framar, þeir eru englum jafnir og börn Guðs, enda börn upprisunnar.

³⁷Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;

³⁷En að dauðir rísi upp, það hefur jafnvel Móse sýnt í sögunni um þyrnirunninn, er hann kallar ,Drottin Guð Abrahams, Guð Ísaks og Guð Jakobs.`

³⁸men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.

³⁸Ekki er hann Guð dauðra, heldur lifenda, því að honum lifa allir.``

³⁹Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.

³⁹Þá sögðu nokkrir fræðimannanna: ,,Vel mælt, meistari.``

⁴⁰For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.

⁴⁰En þeir þorðu ekki framar að spyrja hann neins.

⁴¹Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?

⁴¹Hann sagði við þá: ,,Hvernig geta menn sagt, að Kristur sé sonur Davíðs?

⁴²David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

⁴²Davíð segir sjálfur í sálmunum: Drottinn sagði við minn drottin: Set þig mér til hægri handar,

⁴³til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

⁴³þangað til ég gjöri óvini þína að fótskör þinni.

⁴⁴David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁴Davíð kallar hann drottin, hvernig getur hann þá verið sonur hans?``

⁴⁵Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:

⁴⁵Í áheyrn alls lýðsins sagði hann við lærisveina sína:

⁴⁶Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;

⁴⁶,,Varist fræðimennina, sem fýsir að ganga í síðskikkjum og er ljúft að láta heilsa sér á torgum, vilja skipa æðsta bekk í samkundum og hefðarsæti í veislum.Þeir eta upp heimili ekkna og flytja langar bænir að yfirskini. Þeir munu fá því þyngri dóm.``

⁴⁷de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

⁴⁷Þeir eta upp heimili ekkna og flytja langar bænir að yfirskini. Þeir munu fá því þyngri dóm.``