¹Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

¹Þeir komu nú yfir um vatnið í byggð Gerasena.

²Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

²Og um leið og Jesús sté úr bátnum, kom maður á móti honum frá gröfunum, haldinn óhreinum anda.

³Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

³Hann hafðist við í gröfunum, og enginn gat lengur bundið hann, ekki einu sinni með hlekkjum.

⁴for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

⁴Oft hafði hann verið fjötraður á fótum og höndum, en hann braut jafnóðum af sér hlekkina og sleit fjötrana, og gat enginn ráðið við hann.

⁵og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

⁵Allar nætur og daga var hann í gröfunum eða á fjöllum, æpti og lamdi sig grjóti.

⁶Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

⁶Þegar hann sá Jesú álengdar, hljóp hann og féll fram fyrir honum

⁷og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

⁷og æpti hárri röddu: ,,Hvað vilt þú mér, Jesús, sonur Guðs hins hæsta? Ég særi þig við Guð, kvel þú mig eigi!``

⁸For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

⁸Því að Jesús hafði sagt við hann: ,,Þú óhreini andi, far út af manninum.``

⁹Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

⁹Jesús spurði hann þá: ,,Hvað heitir þú?`` Hinn svaraði: ,,Hersing heiti ég, vér erum margir.``

¹⁰Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

¹⁰Og hann bað Jesú ákaft að senda þá ekki brott úr héraðinu.

¹¹Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

¹¹En þar í fjallinu var mikil svínahjörð á beit.

¹²Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

¹²Og þeir báðu hann: ,,Send oss í svínin, lát oss fara í þau!``

¹³Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

¹³Hann leyfði þeim það, og fóru þá óhreinu andarnir út og í svínin, og hjörðin, nær tveim þúsundum, ruddist fram af hamrinum í vatnið og drukknaði þar.

¹⁴Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

¹⁴En hirðarnir flýðu og sögðu tíðindin í borginni og sveitinni. Menn fóru þá að sjá, hvað gjörst hafði,

¹⁵Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

¹⁵komu til Jesú og sáu haldna manninn, sem hersingin hafði verið í, sitja þar klæddan og heilvita. Og þeir urðu hræddir.

¹⁶Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

¹⁶En sjónarvottar sögðu þeim, hvað fram hafði farið við haldna manninn, og frá svínunum.

¹⁷Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

¹⁷Og þeir tóku að biðja Jesú að fara burt úr héruðum þeirra.

¹⁸Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

¹⁸Þá er hann sté í bátinn, bað sá, er haldinn hafði verið, að fá að vera með honum.

¹⁹Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

¹⁹En Jesús leyfði honum það eigi, heldur sagði: ,,Far heim til þín og þinna, og seg þeim, hve mikið Drottinn hefur gjört fyrir þig og verið þér miskunnsamur.``

²⁰Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

²⁰Hann fór og tók að kunngjöra í Dekapólis, hve mikið Jesús hafði fyrir hann gjört, og undruðust það allir.

²¹Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

²¹Þegar Jesús kom aftur yfir um á bátnum, safnaðist að honum mikill mannfjöldi, þar sem hann var við vatnið.

²²Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

²²Þar kom og einn af samkundustjórunum, Jaírus að nafni, og er hann sá Jesú, féll hann til fóta honum,

²³og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

²³bað hann ákaft og sagði: ,,Dóttir mín litla er að dauða komin. Kom og legg hendur yfir hana, að hún læknist og lifi.``

²⁴Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

²⁴Jesús fór með honum. Og mikill mannfjöldi fylgdi honum, og var þröng um hann.

²⁵Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

²⁵Þar var kona, sem hafði haft blóðlát í tólf ár.

²⁶og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

²⁶Hún hafði orðið margt að þola hjá mörgum læknum, kostað til aleigu sinni, en engan bata fengið, öllu heldur versnað.

²⁷da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

²⁷Hún heyrði um Jesú og kom nú í mannþrönginni að baki honum og snart klæði hans.

²⁸For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

²⁸Hún hugsaði: ,,Ef ég fæ aðeins snert klæði hans, mun ég heil verða.``

²⁹Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

²⁹Jafnskjótt þvarr blóðlát hennar, og hún fann það á sér, að hún var heil af meini sínu.

³⁰Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

³⁰Jesús fann þegar á sjálfum sér, að kraftur hafði farið út frá honum, og hann sneri sér við í mannþrönginni og sagði: ,,Hver snart klæði mín?``

³¹Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

³¹Lærisveinar hans sögðu við hann: ,,Þú sérð, að mannfjöldinn þrengir að þér, og spyrð þó: Hver snart mig?``

³²Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

³²Hann litaðist um til að sjá, hver þetta hefði gjört,

³³Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

³³en konan, sem vissi, hvað fram við sig hafði farið, kom hrædd og skjálfandi, féll til fóta honum og sagði honum allan sannleikann.

³⁴Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

³⁴Jesús sagði við hana: ,,Dóttir, trú þín hefur bjargað þér. Far þú í friði, og ver heil meina þinna.``

³⁵Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

³⁵Meðan hann var að segja þetta, koma menn heiman frá samkundustjóranum og segja: ,,Dóttir þín er látin, hví ómakar þú meistarann lengur?``

³⁶Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

³⁶Jesús heyrði, hvað þeir sögðu, en gaf ekki um, heldur sagði við samkundustjórann: ,,Óttast ekki, trú þú aðeins.``

³⁷Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

³⁷Og nú leyfði hann engum að fylgja sér nema Pétri og þeim bræðrum Jakobi og Jóhannesi.

³⁸Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

³⁸Þeir koma að húsi samkundustjórans. Þar sér hann, að allt er í uppnámi, grátur mikill og kveinan.

³⁹og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

³⁹Hann gengur inn og segir við þá: ,,Hví hafið þér svo hátt og grátið? Barnið er ekki dáið, það sefur.``

⁴⁰Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

⁴⁰En þeir hlógu að honum. Þá lét hann alla fara út og tók með sér föður barnsins og móður og þá sem með honum voru, og gekk þar inn, sem barnið var.

⁴¹Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

⁴¹Og hann tók hönd barnsins og sagði: ,,Talíþa kúm!`` Það þýðir: ,,Stúlka litla, ég segi þér, rís upp!``

⁴²Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

⁴²Jafnskjótt reis stúlkan upp og fór að ganga um, en hún var tólf ára. Og menn urðu frá sér numdir af undrun.En hann lagði ríkt á við þá að láta engan vita þetta og bauð að gefa henni að eta.

⁴³Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

⁴³En hann lagði ríkt á við þá að láta engan vita þetta og bauð að gefa henni að eta.