¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

¹Um þessar mundir bar enn svo við, að mikill mannfjöldi var saman kominn og hafði ekkert til matar. Jesús kallar þá til sín lærisveinana og segir við þá:

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

²,,Ég kenni í brjósti um mannfjöldann. Þeir hafa nú hjá mér verið þrjá daga og hafa ekkert til matar.

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

³Láti ég þá fara fastandi heim til sín, örmagnast þeir á leiðinni, en sumir þeirra eru langt að.``

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁴Þá svöruðu lærisveinarnir: ,,Hvar er hægt að fá brauð til að metta þetta fólk hér í óbyggðum?``

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁵Hann spurði þá: ,,Hve mörg brauð hafið þér?`` Þeir sögðu: ,,Sjö.``

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁶Þá bauð hann fólkinu að setjast á jörðina, tók brauðin sjö, gjörði þakkir og braut þau og gaf lærisveinum sínum, að þeir bæru þau fram. En þeir báru þau fram fyrir fólkið.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁷Þeir höfðu og fáeina smáfiska. Hann þakkaði Guði og bauð, að einnig þeir skyldu fram bornir.

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

⁸Menn neyttu og urðu mettir. Síðan tóku þeir saman leifarnar, sjö körfur.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

⁹En þeir voru um fjórar þúsundir. Síðan lét hann þá fara.

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹⁰Og hann sté þegar í bátinn með lærisveinum sínum og kom í Dalmanútabyggðir.

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹¹Þangað komu farísear og tóku að þrátta við hann, þeir vildu freista hans og kröfðu hann um tákn af himni.

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹²Hann andvarpaði þungan innra með sér og mælti: ,,Hví heimtar þessi kynslóð tákn? Sannlega segi ég yður: Tákn verður alls ekki gefið þessari kynslóð.``

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹³Hann skildi síðan við þá, sté aftur í bátinn og fór yfir um.

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁴Þeir höfðu gleymt að taka brauð, höfðu ekki nema eitt brauð með sér í bátnum.

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁵Jesús áminnti þá og sagði: ,,Gætið yðar, varist súrdeig farísea og súrdeig Heródesar.``

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁶En þeir ræddu sín á milli, að þeir hefðu ekki brauð.

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

¹⁷Hann varð þess vís og segir við þá: ,,Hvað eruð þér að tala um, að þér hafið ekki brauð? Skynjið þér ekki enn né skiljið? Eru hjörtu yðar forhert?

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

¹⁸Þér hafið augu, sjáið þér ekki? Þér hafið eyru, heyrið þér ekki? Eða munið þér ekki?

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

¹⁹Þegar ég braut brauðin fimm handa fimm þúsundum, hve margar körfur fullar af brauðbitum tókuð þér saman?`` Þeir svara honum: ,,Tólf.``

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²⁰,,Eða brauðin sjö handa fjórum þúsundunum, hve margar körfur fullar af brauðbitum tókuð þér þá saman?`` Þeir svara: ,,Sjö.``

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²¹Og hann sagði við þá: ,,Skiljið þér ekki enn?``

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²²Þeir koma nú til Betsaídu. Þar færa menn til Jesú blindan mann og biðja, að hann snerti hann.

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²³Hann tók í hönd hins blinda, leiddi hann út úr þorpinu, skyrpti í augu hans, lagði hendur yfir hann og spurði: ,,Sér þú nokkuð?``

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁴Hann leit upp og mælti: ,,Ég sé menn, ég greini þá líkt og tré, þeir ganga.``

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁵Þá lagði hann aftur hendur yfir augu hans, og nú sá hann skýrt, varð albata og heilskyggn á allt.

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁶Jesús sendi hann síðan heim til sín og sagði: ,,Inn í þorpið máttu ekki fara.``

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

²⁷Jesús fór nú ásamt lærisveinum sínum til þorpanna hjá Sesareu Filippí. Á leiðinni spurði hann lærisveina sína: ,,Hvern segja menn mig vera?``

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

²⁸Þeir svöruðu honum: ,,Jóhannes skírara, aðrir Elía og aðrir einn af spámönnunum.``

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

²⁹Og hann spurði þá: ,,En þér, hvern segið þér mig vera?`` Pétur svaraði honum: ,,Þú ert Kristur.``

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³⁰Og hann lagði ríkt á við þá að segja engum frá sér.

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³¹Þá tók hann að kenna þeim: ,,Mannssonurinn á margt að líða, honum mun útskúfað verða af öldungum, æðstu prestum og fræðimönnum, hann mun líflátinn, en upp rísa eftir þrjá daga.``

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³²Þetta sagði hann berum orðum. En Pétur tók hann á einmæli og fór að átelja hann.

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³³Jesús sneri sér við, leit til lærisveina sinna, ávítaði Pétur og sagði: ,,Vík frá mér, Satan, eigi hugsar þú um það, sem Guðs er, heldur það, sem manna er.``

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁴Og hann kallaði til sín mannfjöldann ásamt lærisveinum sínum og sagði við þá: ,,Hver sem vill fylgja mér, afneiti sjálfum sér, taki kross sinn og fylgi mér.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁵Því að hver sem vill bjarga lífi sínu, mun týna því, og hver sem týnir lífi sínu vegna mín og fagnaðarerindisins, mun bjarga því.

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁶Hvað stoðar það manninn að eignast allan heiminn, en fyrirgjöra sálu sinni?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁷Eða hvað gæti maður látið til endurgjalds fyrir sálu sína?En þann sem blygðast sín fyrir mig og mín orð hjá þessari ótrúu, syndugu kynslóð, mun Mannssonurinn blygðast sín fyrir, er hann kemur í dýrð föður síns með heilögum englum.``

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.

³⁸En þann sem blygðast sín fyrir mig og mín orð hjá þessari ótrúu, syndugu kynslóð, mun Mannssonurinn blygðast sín fyrir, er hann kemur í dýrð föður síns með heilögum englum.``