1En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}
1Davíðssálmur, er hann kvað fyrir Drottni sakir Kús Benjamíníta.
2Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
2Drottinn, Guð minn, hjá þér leita ég hælis, hjálpa mér undan öllum ofsækjendum mínum og bjarga mér,
3forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
3svo að þeir rífi mig ekki í sundur eins og ljón, tæti mig í sundur og enginn bjargi mér.
4Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4Drottinn, Guð minn, hafi ég gjört þetta: sé ranglæti í höndum mínum,
5dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
5hafi ég illt gjört þeim er lifðu í friði við mig, eða gjört fjandmönnum mínum mein að ástæðulausu,
6så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}
6þá elti mig óvinur minn og nái mér, troði líf mitt til jarðar og varpi sæmd minni í duftið. [Sela]
7Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
7Rís þú upp, Drottinn, í reiði þinni, hef þig gegn ofsa fjandmanna minna og vakna mér til hjálpar, þú sem hefir fyrirskipað réttan dóm.
8Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
8Söfnuður þjóðanna umkringi þig, og tak þú sæti uppi yfir honum á hæðum.
9Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
9Þú Drottinn, sem dæmir þjóðirnar, lát mig ná rétti mínum, Drottinn, samkvæmt réttlæti mínu og ráðvendni.
10La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
10Lát endi á verða illsku óguðlegra, en styrk hina réttlátu, þú, sem rannsakar hjörtun og nýrun, réttláti Guð!
11Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
11Guð heldur skildi fyrir mér, hann hjálpar hinum hjartahreinu.
12Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
12Guð er réttlátur dómari, hann reiðist illskunni dag hvern.
13Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}
13Vissulega hvetur hinn óguðlegi aftur sverð sitt, bendir boga sinn og leggur til hæfis,
14og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
14en sjálfum sér hefir hann búið hin banvænu vopn, skotið brennandi örvum.
15Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}
15Já, hann getur illsku, er þungaður af ranglæti og elur tál.
16En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
16Hann gróf gröf og gjörði hana djúpa, en sjálfur fellur hann í gryfjuna er hann gjörði.Ranglæti hans kemur sjálfum honum í koll, og ofbeldi hans fellur í höfuð honum sjálfum. [ (Psalms 7:18) Ég vil lofa Drottin fyrir réttlæti hans og lofsyngja nafni Drottins hins hæsta. ]
17Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
17Ranglæti hans kemur sjálfum honum í koll, og ofbeldi hans fellur í höfuð honum sjálfum. [ (Psalms 7:18) Ég vil lofa Drottin fyrir réttlæti hans og lofsyngja nafni Drottins hins hæsta. ]
18Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.