¹Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

¹Or tutta la terra parlava la stessa lingua e usava le stesse parole.

²Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

²E avvenne che, essendo partiti verso l’Oriente, gli uomini trovarono una pianura nel paese di Scinear, e quivi si stanziarono.

³Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

³E dissero l’uno all’altro: "Orsù, facciamo dei mattoni e cociamoli col fuoco!" E si valsero di mattoni invece di pietre, e di bitume invece di calcina.

⁴Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

⁴E dissero: "Orsù, edifichiamoci una città ed una torre di cui la cima giunga fino al cielo, e acquistiamoci fama, onde non siamo dispersi sulla faccia di tutta la terra".

⁵Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

⁵E l’Eterno discese per vedere la città e la torre che i figliuoli degli uomini edificavano.

⁶Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

⁶E l’Eterno disse: "Ecco, essi sono un solo popolo e hanno tutti il medesimo linguaggio; e questo è il principio del loro lavoro; ora nulla li impedirà di condurre a termine ciò che disegnano di fare.

⁷La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

⁷Orsù, scendiamo e confondiamo quivi il loro linguaggio, sicché l’uno non capisca il parlare dell’altro!"

⁸Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

⁸Così l’Eterno li disperse di la sulla faccia di tutta la terra, ed essi cessarono di edificare la città.

⁹Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

⁹Perciò a questa fu dato il nome di Babel perché l’Eterno confuse quivi il linguaggio di tutta la terra, e di la l’Eterno li disperse sulla faccia di tutta la terra.

¹⁰Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

¹⁰Questa è la posterità di Sem. Sem, all’età di cent’anni, generò Arpacshad, due anni dopo il diluvio.

¹¹Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

¹¹E Sem, dopo ch’ebbe generato Arpacshad, visse cinquecento anni e generò figliuoli e figliuole.

¹²Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

¹²Arpacshad visse trentacinque anni e generò Scelah; e Arpacshad, dopo aver generato Scelah,

¹³Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹³visse quattrocento anni e generò figliuoli e figliuole.

¹⁴Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

¹⁴Scelah visse trent’anni e generò Eber;

¹⁵Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁵e Scelah, dopo aver generato Eber, visse quattrocentotre anni e generò figliuoli e figliuole.

¹⁶Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

¹⁶Eber visse trentaquattro anni e generò Peleg;

¹⁷Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

¹⁷ed Eber, dopo aver generato Peleg, visse quattrocento trenta anni e generò figliuoli e figliuole.

¹⁸Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

¹⁸Peleg visse trent’anni e generò Reu;

¹⁹Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

¹⁹e Peleg, dopo aver generato Reu, visse duecentonove anni e generò figliuoli e figliuole.

²⁰Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

²⁰Reu visse trentadue anni e generò Serug;

²¹Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

²¹e Reu, dopo aver generato Serug, visse duecentosette anni e generò figliuoli e figliuole.

²²Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

²²Serug visse trent’anni e generò Nahor;

²³Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

²³e Serug, dopo aver generato Nahor, visse duecento anni e generò figliuoli e figliuole.

²⁴Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

²⁴Nahor visse ventinove anni e generò Terah;

²⁵Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

²⁵e Nahor, dopo aver generato Terah, visse centodiciannove anni e generò figliuoli e figliuole.

²⁶Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

²⁶Terah visse settant’anni e generò Abramo, Nahor e Haran.

²⁷Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

²⁷E questa è la posterità di Terah. Terah generò Abramo, Nahor e Haran; e Haran generò Lot.

²⁸Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

²⁸Haran morì in presenza di Terah suo padre, nel suo paese nativo, in Ur de’ Caldei.

²⁹Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

²⁹E Abramo e Nahor si presero delle mogli; il nome della moglie d’Abramo era Sarai; e il nome della moglie di Nahor, Milca, ch’era figliuola di Haran, padre di Milca e padre di Isca.

³⁰Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

³⁰E Sarai era sterile; non aveva figliuoli.

³¹Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

³¹E Terah prese Abramo, suo figliuolo, e Lot, figliuolo di Haran, cioè figliuolo del suo figliuolo, e Sarai sua nuora, moglie d’Abramo suo figliuolo, e uscirono insieme da Ur de’ Caldei per andare nel paese di Canaan; e, giunti a Charan, dimorarono quivi.

³²Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

³²E il tempo che Terah visse fu duecentocinque anni; poi Terah morì in Charan.