1Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
1L’Eterno continuò a rispondere a Giobbe e disse:
2Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
2"Il censore dell’Onnipotente vuole ancora contendere con lui? Colui che censura Iddio ha egli una risposta a tutto questo?"
3Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
3Allora Giobbe rispose all’Eterno e disse:
4Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
4"Ecco, io son troppo meschino; che ti risponderei? Io mi metto la mano sulla bocca.
5Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
5Ho parlato una volta, ma non riprenderò la parola, due volte… ma non lo farò più".
6La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
6L’Eterno allora rispose a Giobbe dal seno della tempesta, e disse:
7Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
7"Orsù, cingiti i lombi come un prode; ti farò delle domande e tu insegnami!
8Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
8Vuoi tu proprio annullare il mio giudizio? condannar me per giustificar te stesso?
9Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
9Hai tu un braccio pari a quello di Dio? o una voce che tuoni come la sua?
10Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
10Su via, adornati di maestà, di grandezza, rivestiti di splendore, di magnificenza!
11Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
11Da’ libero corso ai furori dell’ira tua; mira tutti i superbi e abbassali!
12Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
12Mira tutti i superbi e umiliali! e schiaccia gli empi dovunque stanno!
13Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
13Seppelliscili tutti assieme nella polvere, copri di bende la lor faccia nel buio della tomba!
14Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
14Allora, anch’io ti loderò, perché la tua destra t’avrà dato la vittoria.
15Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
15Guarda l’ippopotamo che ho fatto al par di te; esso mangia l’erba come il bove.
16Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
16Ecco la sua forza è nei suoi lombi, e il vigor suo nei muscoli del ventre.
17Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
17Stende rigida come un cedro la coda; i nervi delle sue cosce sono intrecciati insieme.
18Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
18Le sue ossa sono tubi di rame; le sue membra, sbarre di ferro.
19Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
19Esso è il capolavoro di Dio; colui che lo fece l’ha fornito di falce,
20Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
20perché i monti gli producon la pastura; e là tutte le bestie de’ campi gli scherzano intorno.
21Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
21Si giace sotto i loti, nel folto de’ canneti, in mezzo alle paludi.
22Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
22I loti lo copron dell’ombra loro, i salci del torrente lo circondano.
23Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
23Straripi pure il fiume, ei non trema; rimane calmo, anche se avesse un Giordano alla gola.
24Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
24Potrebbe alcuno impadronirsene assalendolo di fronte? o prenderlo colle reti per forargli il naso?
25Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.