¹Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

¹Chiama pure! C’è forse chi ti risponda? E a qual dei santi vorrai tu rivolgerti?

²For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

²No, il cruccio non uccide che l’insensato e l’irritazione non fa morir che lo stolto.

³Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

³Io ho veduto l’insensato prender radice, ma ben tosto ho dovuto maledirne la dimora.

⁴Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁴I suoi figli van privi di soccorso, sono oppressi alla porta, e non c’è chi li difenda.

⁵De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

⁵L’affamato gli divora la raccolta, gliela rapisce perfino di tra le spine; e l’assetato gli trangugia i beni.

⁶For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

⁶Ché la sventura non spunta dalla terra né il dolore germina dal suolo;

⁷men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

⁷ma l’uomo nasce per soffrire, come la favilla per volare in alto.

⁸Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

⁸Io però vorrei cercar di Dio, e a Dio vorrei esporre la mia causa:

⁹han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

⁹a lui, che fa cose grandi, imperscrutabili, maraviglie senza numero;

¹⁰som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

¹⁰che spande la pioggia sopra la terra e manda le acque sui campi;

¹¹som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

¹¹che innalza quelli ch’erano abbassati e pone in salvo gli afflitti in luogo elevato;

¹²som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

¹²che sventa i disegni degli astuti sicché le loro mani non giungono ad eseguirli;

¹³han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

¹³che prende gli abili nella loro astuzia, sì che il consiglio degli scaltri va in rovina.

¹⁴om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

¹⁴Di giorno essi incorron nelle tenebre, in pien mezzodì brancolan come di notte;

¹⁵Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

¹⁵ma Iddio salva il meschino dalla spada della lor bocca, e il povero di man del potente.

¹⁶og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

¹⁶E così pel misero v’è speranza, mentre l’iniquità ha la bocca chiusa.

¹⁷Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

¹⁷Beato l’uomo che Dio castiga! E tu non isdegnar la correzione dell’Onnipotente;

¹⁸For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁸giacché egli fa la piaga, poi la fascia; egli ferisce, ma le sue mani guariscono.

¹⁹I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

¹⁹In sei distrette egli sarà il tuo liberatore e in sette il male non ti toccherà.

²⁰I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

²⁰In tempo di carestia ti scamperà dalla morte, in tempo di guerra dai colpi della spada.

²¹For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

²¹Sarai sottratto al flagello della lingua, non temerai quando verrà il disastro.

²²Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

²²In mezzo al disastro e alla fame riderai, non paventerai le belve della terra;

²³for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

²³perché avrai per alleate le pietre del suolo, e gli animali de’ campi saran teco in pace.

²⁴Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

²⁴Saprai sicura la tua tenda; e, visitando i tuoi pascoli, vedrai che non ti manca nulla.

²⁵Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

²⁵Saprai che la tua progenie moltiplica, che i tuoi rampolli crescono come l’erba de’ campi.

²⁶Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

²⁶Scenderai maturo nella tomba, come la bica di mannelle che si ripone a suo tempo.

²⁷Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

²⁷Ecco quel che abbiam trovato, riflettendo. Così è. Tu ascolta, e fanne tuo pro".