1Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
1Perché tumultuano le nazioni, e meditano i popoli cose vane?
2Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
2I re della terra si ritrovano e i principi si consigliano assieme contro l’Eterno e contro il suo Unto, dicendo:
3La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
3Rompiamo i loro legami e gettiamo via da noi le loro funi.
4Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
4Colui che siede ne’ cieli ne riderà; il Signore si befferà di loro.
5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
5Allora parlerà loro nella sua ira, e nel suo furore li renderà smarriti:
6Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
6Eppure, dirà, io ho stabilito il mio re sopra Sion, monte della mia santità.
7Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
7Io spiegherò il decreto: L’Eterno mi disse: Tu sei il mio figliuolo, oggi io t’ho generato.
8Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
8Chiedimi, io ti darò le nazioni per tua eredità e le estremità della terra per tuo possesso.
9Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
9Tu le fiaccherai con uno scettro di ferro; tu le spezzerai come un vaso di vasellaio.
10Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
10Ora dunque, o re, siate savi; lasciatevi correggere, o giudici della terra.
11Tjen Herren med frykt og juble med beven!
11Servite l’Eterno con timore, e gioite con tremore.
12Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}
12Rendete omaggio al figlio, che talora l’Eterno non si adiri e voi non periate nella vostra via, perché d’un tratto l’ira sua può divampare. Beati tutti quelli che confidano in lui!