¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

¹Per il Capo de’ musici. Per strumenti a corda. Cantico di Davide. Porgi orecchio alla mia preghiera o Dio, e non rifiutar di udir la mia supplicazione.

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

²Attendi a me, e rispondimi; io non ho requie nel mio lamento, e gemo,

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

³per la voce del nemico, per l’oppressione dell’empio; poiché mi gettano addosso delle iniquità e mi perseguitano con furore.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁴Il mio cuore spasima dentro di me e spaventi mortali mi son caduti addosso.

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁵Paura e tremito m’hanno assalito, e il terrore mi ha sopraffatto;

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁶onde ho detto: Oh avess’io delle ali come la colomba! Me ne volerei via, e troverei riposo.

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁷Ecco, me ne fuggirei lontano, andrei a dimorar nel deserto; Sela.

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁸m’affretterei a ripararmi dal vento impetuoso e dalla tempesta.

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

⁹Annienta, Signore, dividi le loro lingue, poiché io vedo violenza e rissa nella città.

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹⁰Giorno e notte essi fanno la ronda sulle sue mura; dentro di essa sono iniquità e vessazioni.

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹¹Malvagità è in mezzo a lei, violenza e frode non si dipartono dalle sue piazze.

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹²Poiché non è stato un nemico che mi ha fatto vituperio; altrimenti, l’avrei comportato; non è stato uno che m’odiasse a levarmisi contro; altrimenti, mi sarei nascosto da lui;

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹³ma sei stato tu, l’uomo ch’io stimavo come mio pari, il mio compagno e il mio intimo amico.

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁴Insieme avevamo dolci colloqui, insieme ce n’andavamo tra la folla alla casa di Dio.

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁵Li sorprenda la morte! Scendano vivi nel soggiorno de’ morti! poiché nelle lor dimore e dentro di loro non v’è che malvagità.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁶Quanto a me: io griderò, a Dio e l’Eterno mi salverà.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁷La sera, la mattina e sul mezzodì mi lamenterò e gemerò, ed egli udrà la mia voce.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁸Egli darà pace all’anima mia, riscuotendola dall’assalto che m’è dato, perché sono in molti contro di me.

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

¹⁹Iddio udirà e li umilierà, egli che siede sul trono ab antico; Sela. poiché in essi non v’è mutamento, e non temono Iddio.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²⁰Il nemico ha steso la mano contro quelli ch’erano in pace con lui, ha violato il patto concluso.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²¹La sua bocca è più dolce del burro, ma nel cuore ha la guerra; le sue parole son più morbide dell’olio, ma sono spade sguainate.

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²²Getta sull’Eterno il tuo peso, ed egli ti sosterrà; egli non permetterà mai che il giusto sia smosso.

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²³Ma tu, o Dio, farai cader costoro nel profondo della fossa; gli uomini di sangue e di frode non arriveranno alla metà de’ lor giorni; ma io confiderò in te.

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.