1Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}
1Per il Capo de’ musici. Su: "Colomba de’ terebinti lontani". Inno di Davide quando i Filistei lo presero in Gat. Abbi pietà di me, o Dio, poiché gli uomini anelano a divorarmi; mi tormentano con una guerra di tutti i giorni;
2Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
2i miei nemici anelano del continuo a divorarmi, poiché sono molti quelli che m’assalgono con superbia.
3Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
3Nel giorno in cui temerò, io confiderò in te.
4På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
4Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; in Dio confido, e non temerò; che mi può fare il mortale?
5Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
5Torcon del continuo le mie parole; tutti i lor pensieri son vòlti a farmi del male.
6Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
6Si radunano, stanno in agguato, spiano i miei passi, come gente che vuole la mia vita.
7De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
7Rendi loro secondo la loro iniquità! O Dio, abbatti i popoli nella tua ira!
8Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
8Tu conti i passi della mia vita errante; raccogli le mie lacrime negli otri tuoi; non sono esse nel tuo registro?
9Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
9Nel giorno ch’io griderò, i miei nemici indietreggeranno. Questo io so: che Dio è per me.
10Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
10Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; coll’aiuto dell’Eterno celebrerò la sua parola.
11Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
11In Dio confido e non temerò; che mi può far l’uomo?
12Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
12Tengo presenti i voti che t’ho fatti, o Dio; io t’offrirò sacrifizi di lode;
13På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
13poiché tu hai riscosso l’anima mia dalla morte, hai guardato i miei piedi da caduta, ond’io cammini, al cospetto di Dio, nella luce de’ viventi.
14For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.