¹Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}

¹Per il Capo de’ musici. Su: "Colomba de’ terebinti lontani". Inno di Davide quando i Filistei lo presero in Gat. Abbi pietà di me, o Dio, poiché gli uomini anelano a divorarmi; mi tormentano con una guerra di tutti i giorni;

²Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

²i miei nemici anelano del continuo a divorarmi, poiché sono molti quelli che m’assalgono con superbia.

³Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

³Nel giorno in cui temerò, io confiderò in te.

⁴På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

⁴Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; in Dio confido, e non temerò; che mi può fare il mortale?

⁵Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

⁵Torcon del continuo le mie parole; tutti i lor pensieri son vòlti a farmi del male.

⁶Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

⁶Si radunano, stanno in agguato, spiano i miei passi, come gente che vuole la mia vita.

⁷De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

⁷Rendi loro secondo la loro iniquità! O Dio, abbatti i popoli nella tua ira!

⁸Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

⁸Tu conti i passi della mia vita errante; raccogli le mie lacrime negli otri tuoi; non sono esse nel tuo registro?

⁹Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

⁹Nel giorno ch’io griderò, i miei nemici indietreggeranno. Questo io so: che Dio è per me.

¹⁰Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

¹⁰Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; coll’aiuto dell’Eterno celebrerò la sua parola.

¹¹Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

¹¹In Dio confido e non temerò; che mi può far l’uomo?

¹²Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

¹²Tengo presenti i voti che t’ho fatti, o Dio; io t’offrirò sacrifizi di lode;

¹³På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

¹³poiché tu hai riscosso l’anima mia dalla morte, hai guardato i miei piedi da caduta, ond’io cammini, al cospetto di Dio, nella luce de’ viventi.

¹⁴For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.