¹Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

¹Per il Capo de’ musici. Su "il giglio della testimonianza". Inno di Davide da insegnare; quand’egli mosse guerra ai Siri di Mesopotamia e ai Siri di Soba e Joab tornò, e sconfisse 12.000 Idumei nella valle del Sale. O Dio, tu ci hai rigettati, ci hai dispersi, tu ti sei adirato; deh, ci ristabilisci!

²da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

²Tu hai fatto tremare la terra, tu l’hai schiantata; restaura le sue rotture, perché vacilla.

³Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

³Tu hai fatto vedere al tuo popolo cose dure; tu ci hai dato a bere un vino che stordisce.

⁴Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

⁴Ma tu hai dato a quelli che ti temono una bandiera, perché si levino in favor della verità. Sela.

⁵Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

⁵Perché i tuoi diletti sian liberati, salvaci con la tua destra e rispondici.

⁶Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

⁶Iddio ha parlato nella sua santità: Io trionferò, spartirò Sichem e misurerò la valle di Succot.

⁷Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

⁷Mio è Galaad e mio è Manasse, ed Efraim è la forte difesa del mio capo; Giuda è il mio scettro.

⁸Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁸Moab è il bacino dove mi lavo; sopra Edom getterò il mio sandalo; o Filistia, fammi delle acclamazioni!

⁹Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

⁹Chi mi condurrà nella città forte? Chi mi menerà fino in Edom?

¹⁰Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

¹⁰Non sarai tu, o Dio, che ci hai rigettati e non esci più, o Dio, coi nostri eserciti?

¹¹Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹¹Dacci aiuto per uscir dalla distretta, poiché vano è il soccorso dell’uomo.

¹²Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹²Con Dio noi faremo prodezze, ed egli schiaccerà i nostri nemici.

¹³Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.