¹Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}

¹Per il Capo de’ musici. "Non distruggere". Inno di Davide, quando Saul mandò a guardargli la casa per ucciderlo. Liberami dai miei nemici, o mio Dio; ponimi in luogo alto al sicuro dai miei aggressori.

²Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

²Liberami dagli operatori d’iniquità, e salvami dagli uomini di sangue.

³fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

³Perché, ecco essi pongono agguati all’anima mia; uomini potenti si radunano contro a me, senza che in me vi sia misfatto né peccato, o Eterno!

⁴For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

⁴Senza che in me vi sia iniquità, essi corrono e si preparano. Dèstati, vieni a me, e vedi!

⁵Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

⁵Tu, o Eterno, che sei l’Iddio degli eserciti, l’Iddio d’Israele, lèvati a visitare tutte le genti! Non far grazia ad alcuno dei perfidi malfattori! Sela.

⁶Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

⁶Tornan la sera, urlano come cani e vanno attorno per la città.

⁷De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

⁷Ecco, vomitano ingiurie dalla lor bocca; hanno delle spade sulle labbra. Tanto, dicono essi, chi ci ode?

⁸Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

⁸Ma tu, o Eterno, ti riderai di loro; ti farai beffe di tutte le genti.

⁹Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

⁹O mia forza, a te io riguarderò, perché Dio è il mio alto ricetto.

¹⁰Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}

¹⁰L’Iddio mio mi verrà incontro colla sua benignità, Iddio mi farà veder sui miei nemici quel che desidero.

¹¹Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

¹¹Non li uccidere, che talora il mio popolo non lo dimentichi: falli, per la tua potenza, andar vagando ed abbattili, o Signore, nostro scudo.

¹²Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

¹²Ogni parola delle loro labbra è peccato della lor bocca; siano dunque presi nei laccio della lor superbia; siano presi per le maledizioni e le menzogne che proferiscono.

¹³Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

¹³Distruggili nel tuo furore, distruggili sì che non siano più: e si conoscerà fino alle estremità della terra che Dio signoreggia su Giacobbe. Sela.

¹⁴Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

¹⁴Tornino pure la sera, urlino come cani e vadano attorno per la città.

¹⁵Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

¹⁵Vadano vagando per trovar da mangiare, e se non trovano da saziarsi, passino così la notte.

¹⁶De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

¹⁶Ma io canterò la tua potenza, e al mattino loderò ad alta voce la tua benignità, perché tu sei stato per me un alto ricetto, un rifugio nel giorno della mia distretta.

¹⁷Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

¹⁷O mia forza, a te salmeggerò, perché Dio è il mio alto ricetto, l’Iddio benigno per me.

¹⁸Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.