¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

¹Per il Capo de’ musici. Sopra "i gigli della testimonianza". Salmo di Asaf. Porgi orecchio, o Pastore d’Israele, che guidi Giuseppe come un gregge; o tu che siedi sopra i cherubini, fa’ risplender la tua gloria!

²Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

²Dinanzi ad Efraim, a Beniamino ed a Manasse, risveglia la tua potenza, e vieni a salvarci!

³Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

³O Dio, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

⁴Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁴O Eterno, Dio degli eserciti, fino a quando sarai tu irritato contro la preghiera del tuo popolo?

⁵Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

⁵Tu li hai cibati di pan di pianto, e li hai abbeverati di lagrime in larga misura.

⁶Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

⁶Tu fai di noi un oggetto di contesa per i nostri vicini, e i nostri nemici ridon di noi fra loro.

⁷Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

⁷O Dio degli eserciti, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

⁸Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁸Tu trasportasti dall’Egitto una vite; cacciasti le nazioni e la piantasti;

⁹Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

⁹tu sgombrasti il terreno dinanzi a lei, ed essa mise radici, ed empì la terra.

¹⁰Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

¹⁰I monti furon coperti della sua ombra, e i suoi tralci furon come cedri di Dio.

¹¹Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

¹¹Stese i suoi rami fino al mare, e i suoi rampolli fino al fiume.

¹²Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

¹²Perché hai tu rotto i suoi ripari, sì che tutti i passanti la spogliano?

¹³Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

¹³Il cinghiale del bosco la devasta, e le bestie della campagna ne fanno il loro pascolo.

¹⁴Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

¹⁴O Dio degli eserciti, deh, ritorna; riguarda dal cielo, e vedi, e visita questa vigna;

¹⁵Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

¹⁵proteggi quel che la tua destra ha piantato, e il rampollo che hai fatto crescer forte per te.

¹⁶og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

¹⁶Essa è arsa dal fuoco, è recisa; il popolo perisce alla minaccia del tuo volto.

¹⁷Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

¹⁷Sia la tua mano sull’uomo della tua destra, sul figliuol dell’uomo che hai reso forte per te,

¹⁸La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

¹⁸e noi non ci ritrarremo da te. Facci rivivere, e noi invocheremo il tuo nome.

¹⁹så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

¹⁹O Eterno, Iddio degli eserciti, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

²⁰Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!