¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

¹Al Capo dei musici. Su "Muori pel figlio". Salmo di Davide. Io celebrerò l’Eterno con tutto il mio cuore, io narrerò tutte le tue maraviglie.

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

²Io mi rallegrerò e festeggerò in te, salmeggerò al tuo nome, o Altissimo,

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

³poiché i miei nemici voltan le spalle, cadono e periscono dinanzi al tuo cospetto.

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁴Poiché tu hai sostenuto il mio diritto e la mia causa; ti sei assiso sul trono come giusto giudice.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁵Tu hai sgridate le nazioni, hai distrutto l’empio, hai cancellato il loro nome in sempiterno.

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁶E’ finita per il nemico! Son rovine perpetue! e delle città che tu hai distrutte perfin la memoria e perita.

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁷Ma l’Eterno siede come re in eterno; egli ha preparato il suo trono per il giudizio.

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁸Ed egli giudicherà il mondo con giustizia, giudicherà i popoli con rettitudine.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

⁹E l’Eterno sarà un alto ricetto all’oppresso, un alto ricetto in tempi di distretta;

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹⁰e quelli che conoscono il tuo nome confideranno in te, perché, o Eterno, tu non abbandoni quelli che ti cercano.

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹¹Salmeggiate all’Eterno che abita in Sion, raccontate tra i popoli le sue gesta.

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹²Perché colui che domanda ragion del sangue si ricorda dei miseri e non ne dimentica il grido.

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹³Abbi pietà di me, o Eterno! Vedi l’afflizione che soffro da quelli che m’odiano, o tu che mi trai su dalle porte della morte,

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁴acciocché io racconti tutte le tue lodi. Nelle porte della figliuola di Sion, io festeggerò per la tua salvazione.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁵Le nazioni sono sprofondate nella fossa che avean fatta; il loro piede è stato preso nella rete che aveano nascosta.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁶L’Eterno s’è fatto conoscere, ha fatto giustizia; l’empio è stato preso al laccio nell’opera delle proprie mani. Higgaion. Sela.

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁷Gli empi se n’andranno al soggiorno de’ morti, sì, tutte le nazioni che dimenticano Iddio.

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁸Poiché il povero non sarà dimenticato per sempre, né la speranza de’ miseri perirà in perpetuo.

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

¹⁹Lèvati, o Eterno! Non lasciar che prevalga il mortale; sian giudicate le nazioni in tua presenza.

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²⁰O Eterno, infondi spavento in loro; sappian le nazioni che non son altro che mortali. Sela.

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.