1En salme, en sang til sabbatsdagen.
1Salmo. Canto per il giorno del sabato. Buona cosa è celebrare l’Eterno, e salmeggiare al tuo nome, o Altissimo;
2Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2proclamare la mattina la tua benignità, e la tua fedeltà ogni notte,
3å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3sul decacordo e sul saltèro, con l’accordo solenne dell’arpa!
4til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4Poiché, o Eterno, tu m’hai rallegrato col tuo operare; io celebro con giubilo le opere delle tue mani.
5For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5Come son grandi le tue opere, o Eterno! I tuoi pensieri sono immensamente profondi.
6Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6L’uomo insensato non conosce e il pazzo non intende questo:
7En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7che gli empi germoglian come l’erba e gli operatori d’iniquità fioriscono, per esser distrutti in perpetuo.
8Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8Ma tu, o Eterno, siedi per sempre in alto.
9Men du er høi til evig tid, Herre!
9Poiché, ecco, i tuoi nemici, o Eterno, ecco, i tuoi nemici periranno, tutti gli operatori d’iniquità saranno dispersi.
10For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10Ma tu mi dài la forza del bufalo; io son unto d’olio fresco.
11Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11L’occhio mio si compiace nel veder la sorte di quelli che m’insidiano, le mie orecchie nell’udire quel che avviene ai malvagi che si levano contro di me.
12Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12Il giusto fiorirà come la palma, crescerà come il cedro sul Libano.
13Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13Quelli che son piantati nella casa dell’Eterno fioriranno nei cortili del nostro Dio.
14De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14Porteranno ancora del frutto nella vecchiaia; saranno pieni di vigore e verdeggianti,
15Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15per annunziare che l’Eterno è giusto; egli è la mia ròcca, e non v’è ingiustizia in lui.
16for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.