¹Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

¹O Dio delle vendette, o Eterno, Iddio delle vendette, apparisci nel tuo fulgore!

²Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

²Lèvati, o giudice della terra, rendi ai superbi la loro retribuzione!

³Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

³Fino a quando gli empi, o Eterno, fino a quando gli empi trionferanno?

⁴De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

⁴Si espandono in discorsi arroganti, si vantano tutti questi operatori d’iniquità.

⁵Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

⁵Schiacciano il tuo popolo, o Eterno, e affliggono la tua eredità.

⁶Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

⁶Uccidono la vedova e lo straniero, ammazzano gli orfani,

⁷Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

⁷e dicono: L’Eterno non vede, l’Iddio di Giacobbe non ci fa attenzione.

⁸Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

⁸Abbiate intendimento, voi gli stolti fra il popolo! E voi, pazzi, quando sarete savi?

⁹Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

⁹Colui che ha piantato l’orecchio non udirà egli? Colui che ha formato l’occhio non vedrà egli?

¹⁰Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

¹⁰Colui che castiga le nazioni non correggerà, egli che imparte all’uomo la conoscenza?

¹¹Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

¹¹L’Eterno conosce i pensieri dell’uomo, sa che son vanità.

¹²Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

¹²Beato l’uomo che tu correggi, o Eterno, ed ammaestri con la tua legge

¹³for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

¹³per dargli requie dai giorni dell’avversità, finché la fossa sia scavata per l’empio.

¹⁴For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

¹⁴Poiché l’Eterno non rigetterà il suo popolo, e non abbandonerà la sua eredità.

¹⁵for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

¹⁵Poiché il giudizio tornerà conforme a giustizia, e tutti i diritti di cuore lo seguiranno.

¹⁶Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

¹⁶Chi si leverà per me contro i malvagi? Chi si presenterà per me contro gli operatori d’iniquità?

¹⁷Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

¹⁷Se l’Eterno non fosse stato il mio aiuto, a quest’ora l’anima mia abiterebbe il luogo del silenzio.

¹⁸Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

¹⁸Quand’ho detto: Il mio piè vacilla, la tua benignità, o Eterno, m’ha sostenuto.

¹⁹Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

¹⁹Quando sono stato in grandi pensieri dentro di me, le tue consolazioni han rallegrato l’anima mia.

²⁰Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

²⁰Il trono della nequizia t’avrà egli per complice? esso, che ordisce oppressioni in nome della legge?

²¹De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

²¹Essi si gettano assieme contro l’anima del giusto, e condannano il sangue innocente.

²²Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

²²Ma l’Eterno è il mio alto ricetto, e il mio Dio è la ròcca in cui mi rifugio.

²³Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

²³Egli farà ricader sovr’essi la loro propria iniquità, e li distruggerà mediante la loro propria malizia; l’Eterno, il nostro Dio, li distruggerà.