1Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
1そこで、天の召しにあずかっている聖なる兄弟たちよ。あなたがたは、わたしたちが告白する信仰の使者また大祭司なるイエスを、思いみるべきである。
2han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
2彼は、モーセが神の家の全体に対して忠実であったように、自分を立てたかたに対して忠実であられた。
3For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
3おおよそ、家を造る者が家そのものよりもさらに尊ばれるように、彼は、モーセ以上に、大いなる光栄を受けるにふさわしい者とされたのである。
4Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
4家はすべて、だれかによって造られるものであるが、すべてのものを造られたかたは、神である。
5og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
5さて、モーセは、後に語らるべき事がらについてあかしをするために、仕える者として、神の家の全体に対して忠実であったが、
6men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
6キリストは御子として、神の家を治めるのに忠実であられたのである。もしわたしたちが、望みの確信と誇とを最後までしっかりと持ち続けるなら、わたしたちは神の家なのである。
7Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
7だから、聖霊が言っているように、「きょう、あなたがたがみ声を聞いたなら、
8da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
8荒野における試錬の日に、神にそむいた時のように、あなたがたの心を、かたくなにしてはいけない。
9hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
9あなたがたの先祖たちは、そこでわたしを試みためし、
10derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
10しかも、四十年の間わたしのわざを見たのである。だから、わたしはその時代の人々に対して、いきどおって言った、彼らの心は、いつも迷っており、彼らは、わたしの道を認めなかった。
11så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
11そこで、わたしは怒って、彼らをわたしの安息にはいらせることはしない、と誓った」。
12Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
12兄弟たちよ。気をつけなさい。あなたがたの中には、あるいは、不信仰な悪い心をいだいて、生ける神から離れ去る者があるかも知れない。
13men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
13あなたがたの中に、罪の惑わしに陥って、心をかたくなにする者がないように、「きょう」といううちに、日々、互に励まし合いなさい。
14for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
14もし最初の確信を、最後までしっかりと持ち続けるならば、わたしたちはキリストにあずかる者となるのである。
15Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
15それについて、こう言われている、「きょう、み声を聞いたなら、神にそむいた時のように、あなたがたの心を、かたくなにしてはいけない」。
16hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
16すると、聞いたのにそむいたのは、だれであったのか。モーセに率いられて、エジプトから出て行ったすべての人々ではなかったか。
17Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
17また、四十年の間、神がいきどおられたのはだれに対してであったか。罪を犯して、その死かばねを荒野にさらした者たちに対してではなかったか。
18Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
18また、神が、わたしの安息に、はいらせることはしない、と誓われたのは、だれに向かってであったか。不従順な者に向かってではなかったか。こうして、彼らがはいることのできなかったのは、不信仰のゆえであることがわかる。
19Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
19こうして、彼らがはいることのできなかったのは、不信仰のゆえであることがわかる。