1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1そこでナアマびとゾパルは答えて言った、
2Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
2「これによって、わたしは答えようとの思いを起し、これがために心中しきりに騒ぎ立つ。
3hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
3わたしはわたしをはずかしめる非難を聞く、しかし、わたしの悟りの霊がわたしに答えさせる。
4Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
4あなたはこの事を知らないのか、昔から地の上に人の置かれてよりこのかた、
5at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
5悪しき人の勝ち誇はしばらくであって、神を信じない者の楽しみはただつかのまであることを。
6Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
6たといその高さが天に達し、その頭が雲におよんでも、
7så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
7彼はおのれの糞のように、とこしえに滅び、彼を見た者は言うであろう、『彼はどこにおるか』と。
8Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
8彼は夢のように飛び去って、再び見ることはない。彼は夜の幻のように追い払われるであろう。
9Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
9彼を見た目はかさねて彼を見ることがなく、彼のいた所も再び彼を見ることがなかろう。
10Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
10その子らは貧しい者に恵みを求め、その手は彼の貨財を償うであろう。
11Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
11その骨には若い力が満ちている、しかしそれは彼と共にちりに伏すであろう。
12Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
12たとい悪は彼の口に甘く、これを舌の裏にかくし、
13sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
13これを惜しんで捨てることなく、口の中に含んでいても、
14så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
14その食物は彼の腹の中で変り、彼の内で毒蛇の毒となる。
15Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
15彼は貨財をのんでも、またそれを吐き出す、神がそれを彼の腹から押し出されるからだ。
16Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
16彼は毒蛇の毒を吸い、まむしの舌は彼を殺すであろう。
17Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
17彼は蜜と凝乳の流れる川々を見ることができない。
18Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
18彼はほねおって獲たものを返して、それを食うことができない。その商いによって得た利益をもって楽しむことができない。
19For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
19彼が貧しい者をしえたげ、これを捨てたからだ。彼は家を奪い取っても、それを建てることができない。
20han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
20彼の欲張りは足ることを知らぬゆえ、その楽しむ何物をも救うことができないであろう。
21Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
21彼が残して食べなかった物とては一つもない。それゆえ、その繁栄はながく続かないであろう。
22Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
22その力の満ちている時、彼は窮境に陥り、悩みの手がことごとく彼の上に臨むであろう。
23For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
23彼がその腹を満たそうとすれば、神はその激しい怒りを送って、それを彼の上に降り注ぎ、彼の食物とされる。
24Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
24彼は鉄の武器を免れても、青銅の矢は彼を射通すであろう。
25Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
25彼がこれをその身から引き抜けば、きらめく矢じりがその肝から出てきて、恐れが彼の上に臨む。
26Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
26もろもろの暗黒が彼の宝物のためにたくわえられ、人が吹き起したものでない火が彼を焼きつくし、その天幕に残っている者を滅ぼすであろう。
27Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
27天は彼の罪をあらわし、地は起って彼を攻めるであろう。
28Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
28その家の財産は奪い去られ、神の怒りの日に消えうせるであろう。これが悪しき人の神から受ける分、神によって定められた嗣業である」。
29Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
29これが悪しき人の神から受ける分、神によって定められた嗣業である」。