1Da tok Job til orde og sa:
1そこでヨブは答えて言った、
2Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
2「あなたがたはとくと、わたしの言葉を聞き、これをもって、あなたがたの慰めとするがよい。
3Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
3まずわたしをゆるして語らせなさい。わたしが語ったのち、あざけるのもよかろう。
4Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
4わたしのつぶやきは人に対してであろうか。わたしはどうして、いらだたないでいられようか。
5Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
5あなたがたはわたしを見て、驚き、手を口にあてるがよい。
6Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
6わたしはこれを思うと恐ろしくなって、からだがしきりに震えわななく。
7Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
7なにゆえ悪しき人が生きながらえ、老齢に達し、かつ力強くなるのか。
8De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
8その子らは彼らの前に堅く立ち、その子孫もその目の前に堅く立つ。
9Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
9その家は安らかで、恐れがなく、神のつえは彼らの上に臨むことがない。
10Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
10その雄牛は種を与えて、誤ることなく、その雌牛は子を産んで、そこなうことがない。
11De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
11彼らはその小さい者どもを群れのように連れ出し、その子らは舞い踊る。
12De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
12彼らは手鼓と琴に合わせて歌い、笛の音によって楽しみ、
13De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
13その日をさいわいに過ごし、安らかに陰府にくだる。
14Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
14彼らは神に言う、『われわれを離れよ、われわれはあなたの道を知ることを好まない。
15Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
15全能者は何者なので、われわれはこれに仕えねばならないのか。われわれはこれに祈っても、なんの益があるか』と。
16Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}
16見よ、彼らの繁栄は彼らの手にあるではないか。悪人の計りごとは、わたしの遠く及ぶ所でない。
17Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
17悪人のともしびの消されること、幾たびあるか。その災の彼らの上に臨むこと、神がその怒りをもって苦しみを与えられること、幾たびあるか。
18Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
18彼らが風の前のわらのようになること、あらしに吹き去られるもみがらのようになること、幾たびあるか。
19Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}
19あなたがたは言う、『神は彼らの罪を積みたくわえて、その子らに報いられるのだ』と。どうかそれを彼ら自身に報いて、彼らにその罪を知らせられるように。
20Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
20すなわち彼ら自身の目にその滅びを見させ、全能者の怒りを彼らに飲ませられるように。
21For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
21その月の数のつきるとき、彼らはその後の家になんのかかわる所があろうか。
22Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}
22神は天にある者たちをさえ、さばかれるのに、だれが神に知識を教えることができようか。
23Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
23ある者は繁栄をきわめ、全く安らかに、かつおだやかに死に、
24hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
24そのからだには脂肪が満ち、その骨の髄は潤っている。
25Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
25ある者は心を苦しめて死に、なんの幸をも味わうことがない。
26Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
26彼らはひとしくちりに伏し、うじにおおわれる。
27Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
27見よ、わたしはあなたがたの思いを知り、わたしを害しようとするたくらみを知る。
28for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
28あなたがたは言う、『王侯の家はどこにあるか、悪人の住む天幕はどこにあるか』と。
29Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
29あなたがたは道行く人々に問わなかったか、彼らの証言を受け入れないのか。
30at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
30すなわち、災の日に悪人は免れ、激しい怒りの日に彼は救い出される。
31Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
31だれが彼に向かって、その道を告げ知らせる者があるか、だれが彼のした事を彼に報いる者があるか。
32Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
32彼はかかれて墓に行き、塚の上で見張りされ、
33Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
33谷の土くれも彼には快く、すべての人はそのあとに従う。彼の前に行った者も数えきれない。それで、あなたがたはどうしてむなしい事をもって、わたしを慰めようとするのか。あなたがたの答は偽り以外の何ものでもない」。
34Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
34それで、あなたがたはどうしてむなしい事をもって、わたしを慰めようとするのか。あなたがたの答は偽り以外の何ものでもない」。