1Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
1これがためにわが心もまたわななき、その所からとび離れる。
2Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
2聞け、神の声のとどろきを、またその口から出るささやきを。
3Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
3彼はこれを天が下に放ち、その光を地のすみずみまで至らせられる。
4Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
4その後、声とどろき、彼はそのいかめしい声をもって鳴り渡られる。その声の聞える時、彼はいなずまを引きとめられない。
5Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
5神はその驚くべき声をもって鳴り渡り、われわれの悟りえない大いなる事を行われる。
6Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
6彼は雪に向かって『地に降れ』と命じ、夕立ちおよび雨に向かって『強く降れ』と命じられる。
7Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}
7彼はすべての人の手を封じられる。これはすべての人にみわざを知らせるためである。
8Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
8その時、獣は穴に入り、そのほらにとどまる。
9Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
9つむじ風はそのへやから、寒さは北風から来る。
10Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
10神のいぶきによって氷が張り、広々とした水は凍る。
11Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
11彼は濃い雲に水気を負わせ、雲はそのいなずまを散らす。
12og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
12これは彼の導きによってめぐる。彼の命じるところをことごとく世界のおもてに行うためである。
13enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
13神がこれらをこさせるのは、懲しめのため、あるいはその地のため、あるいはいつくしみのためである。
14Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
14ヨブよ、これを聞け、立って神のくすしきみわざを考えよ。
15Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
15あなたは知っているか、神がいかにこれらに命じて、その雲の光を輝かされるかを。
16Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
16あなたは知っているか、雲のつりあいと、知識の全き者のくすしきみわざを。
17du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
17南風によって地が穏やかになる時、あなたの着物が熱くなることを。
18Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
18あなたは鋳た鏡のように堅い大空を、彼のように張ることができるか。
19Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
19われわれが彼に言うべき事をわれわれに教えよ、われわれは暗くて、言葉をつらねることはできない。
20Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
20わたしは語ることがあると彼に告げることができようか、人は滅ぼされることを望むであろうか。
21Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
21光が空に輝いているとき、風過ぎて空を清めると、人々はその光を見ることができない。
22Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
22北から黄金のような輝きがでてくる。神には恐るべき威光がある。
23Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
23全能者は――われわれはこれを見いだすことができない。彼は力と公義とにすぐれ、正義に満ちて、これを曲げることはない。それゆえ、人々は彼を恐れる。彼はみずから賢いと思う者を顧みられない」。
24Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
24それゆえ、人々は彼を恐れる。彼はみずから賢いと思う者を顧みられない」。