1Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1あなたは岩間のやぎが子を産むときを知っているか。あなたは雌じかが子を産むのを見たことがあるか。
2når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2これらの妊娠の月を数えることができるか。これらが産む時を知っているか。
3Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3これらは身をかがめて子を産み、そのはらみ子を産みいだす。
4Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4その子は強くなって、野に育ち、出て行って、その親のもとに帰らない。
5Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5だれが野ろばを放って、自由にしたか。だれが野ろばのつなぎを解いたか。
6De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6わたしは荒野をその家として与え、荒れ地をそのすみかとして与えた。
7Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7これは町の騒ぎをいやしめ、御者の呼ぶ声を聞きいれず、
8Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8山を牧場としてはせまわり、もろもろの青物を尋ね求める。
9det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9野牛は快くあなたに仕え、あなたの飼葉おけのかたわらにとどまるだろうか。
10Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10あなたは野牛に手綱をつけてうねを歩かせることができるか、これはあなたに従って谷を耕すであろうか。
11Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11その力が強いからとて、あなたはこれに頼むであろうか。またあなたの仕事をこれに任せるであろうか。
12Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12あなたはこれにたよって、あなたの穀物を打ち場に運び帰らせるであろうか。
13Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13だちょうは威勢よくその翼をふるう。しかしこれにはきれいな羽と羽毛があるか。
14Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14これはその卵を土の中に捨て置き、これを砂のなかで暖め、
15Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15足でつぶされることも、野の獣に踏まれることも忘れている。
16Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16これはその子に無情であって、あたかも自分の子でないようにし、その苦労のむなしくなるをも恐れない。
17Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17これは神がこれに知恵を授けず、悟りを与えなかったゆえである。
18og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18これがその身を起して走る時には、馬をも、その乗り手をもあざける。
19Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19あなたは馬にその力を与えることができるか。力をもってその首を装うことができるか。
20For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20あなたはこれをいなごのように、とばせることができるか。その鼻あらしの威力は恐ろしい。
21Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21これは谷であがき、その力に誇り、みずから出ていって武器に向かう。
22Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22これは恐れをあざ笑って、驚くことなく、つるぎをさけて退くことがない。
23Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23矢筒はその上に鳴り、やりと投げやりと、あいきらめく。
24Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24これはたけりつ、狂いつ、地をひとのみにし、ラッパの音が鳴り渡っても、立ちどまることがない。
25Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25これはラッパの鳴るごとにハアハアと言い、遠くから戦いをかぎつけ、隊長の大声およびときの声を聞き知る。
26Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26たかが舞いあがり、その翼をのべて南に向かうのは、あなたの知恵によるのか、
27Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27わしがかけのぼり、その巣を高い所につくるのは、あなたの命令によるのか。
28Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28これは岩の上にすみかを構え、岩のとがり、または険しい所におり、
29Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29そこから獲物をうかがう。その目の及ぶところは遠い。そのひなもまた血を吸う。おおよそ殺された者のある所には、これもそこにいる」。
30Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30そのひなもまた血を吸う。おおよそ殺された者のある所には、これもそこにいる」。
31Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
32Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
33Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
34Og Herren blev ved å svare Job og sa:
35Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
36Da svarte Job Herren og sa:
37Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
38En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.