1Da tok Job til orde og sa:
1ヨブは答えて言った、
2Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
2「まことにわたしは、その事のそのとおりであることを知っている。しかし人はどうして神の前に正しくありえようか。
3Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
3よし彼と争おうとしても、千に一つも答えることができない。
4Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
4彼は心賢く、力強くあられる。だれが彼にむかい、おのれをかたくなにして、栄えた者があるか。
5han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
5彼は、山を移されるが、山は知らない。彼は怒りをもって、これらをくつがえされる。
6som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
6彼が、地を震い動かしてその所を離れさせられると、その柱はゆらぐ。
7som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
7彼が日に命じられると、日は出ない。彼はまた星を閉じこめられる。
8som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
8彼はただひとり天を張り、海の波を踏まれた。
9som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, / {* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.}
9彼は北斗、オリオン、プレアデスおよび南の密室を造られた。
10som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
10彼が大いなる事をされることは測りがたく、不思議な事をされることは数知れない。
11Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
11見よ、彼がわたしのかたわらを通られても、わたしは彼を見ない。彼は進み行かれるが、わたしは彼を認めない。
12Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
12見よ、彼が奪い去られるのに、だれが彼をはばむことができるか。だれが彼にむかって『あなたは何をするのか』と言うことができるか。
13Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
13神はその怒りをやめられない。ラハブを助ける者どもは彼のもとにかがんだ。
14Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
14どうしてわたしは彼に答え、言葉を選んで、彼と議論することができよう。
15jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
15たといわたしは正しくても答えることができない。わたしを責められる者にあわれみを請わなければならない。
16Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
16たといわたしが呼ばわり、彼がわたしに答えられても、わたしの声に耳を傾けられたとは信じない。
17han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
17彼は大風をもってわたしを撃ち砕き、ゆえなく、わたしに多くの傷を負わせ、
18som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
18わたしに息をつかせず、苦い物をもってわたしを満たされる。
19Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
19力の争いであるならば、彼を見よ、さばきの事であるならば、だれが彼を呼び出すことができよう。
20Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
20たといわたしは正しくても、わたしの口はわたしを罪ある者とする。たといわたしは罪がなくても、彼はわたしを曲った者とする。
21Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
21わたしは罪がない、しかしわたしは自分を知らない。わたしは自分の命をいとう。
22Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
22皆同一である。それゆえ、わたしは言う、『彼は罪のない者と、悪しき者とを共に滅ぼされるのだ』と。
23Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
23災がにわかに人を殺すような事があると、彼は罪のない者の苦難をあざ笑われる。
24Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? / {* så de ikke kan skjelne rett fra urett.}
24世は悪人の手に渡されてある。彼はその裁判人の顔をおおわれる。もし彼でなければ、これはだれのしわざか。
25Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
25わたしの日は飛脚よりも速く、飛び去って幸を見ない。
26de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
26これは走ること葦舟のごとく、えじきに襲いかかる、わしのようだ。
27Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
27たといわたしは『わが嘆きを忘れ、憂い顔をかえて元気よくなろう』と言っても、
28da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
28わたしはわがもろもろの苦しみを恐れる。あなたがわたしを罪なき者とされないことをわたしは知っているからだ。
29Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
29わたしは罪ある者とされている。どうして、いたずらに労する必要があるか。
30Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
30たといわたしは雪で身を洗い、灰汁で手を清めても、
31da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
31あなたはわたしを、みぞの中に投げ込まれるので、わたしの着物も、わたしをいとうようになる。
32For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
32神はわたしのように人ではないゆえ、わたしは彼に答えることができない。われわれは共にさばきに臨むことができない。
33det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
33われわれの間には、われわれふたりの上に手を置くべき仲裁者がない。
34Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
34どうか彼がそのつえをわたしから取り離し、その怒りをもって、わたしを恐れさせられないように。そうすれば、わたしは語って、彼を恐れることはない。わたしはみずからそのような者ではないからだ。
35Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. / {* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.}
35そうすれば、わたしは語って、彼を恐れることはない。わたしはみずからそのような者ではないからだ。