1Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
1また、イエスは失望せずに常に祈るべきことを、人々に譬で教えられた。
2Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
2「ある町に、神を恐れず、人を人とも思わぬ裁判官がいた。
3Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
3ところが、その同じ町にひとりのやもめがいて、彼のもとにたびたびきて、『どうぞ、わたしを訴える者をさばいて、わたしを守ってください』と願いつづけた。
4Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
4彼はしばらくの間きき入れないでいたが、そののち、心のうちで考えた、『わたしは神をも恐れず、人を人とも思わないが、
5vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
5このやもめがわたしに面倒をかけるから、彼女のためになる裁判をしてやろう。そうしたら、絶えずやってきてわたしを悩ますことがなくなるだろう』」。
6Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
6そこで主は言われた、「この不義な裁判官の言っていることを聞いたか。
7Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
7まして神は、日夜叫び求める選民のために、正しいさばきをしてくださらずに長い間そのままにしておかれることがあろうか。
8Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
8あなたがたに言っておくが、神はすみやかにさばいてくださるであろう。しかし、人の子が来るとき、地上に信仰が見られるであろうか」。
9Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
9自分を義人だと自任して他人を見下げている人たちに対して、イエスはまたこの譬をお話しになった。
10To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
10「ふたりの人が祈るために宮に上った。そのひとりはパリサイ人であり、もうひとりは取税人であった。
11Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
11パリサイ人は立って、ひとりでこう祈った、『神よ、わたしはほかの人たちのような貪欲な者、不正な者、姦淫をする者ではなく、また、この取税人のような人間でもないことを感謝します。
12Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
12わたしは一週に二度断食しており、全収入の十分の一をささげています』。
13Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
13ところが、取税人は遠く離れて立ち、目を天にむけようともしないで、胸を打ちながら言った、『神様、罪人のわたしをおゆるしください』と。
14Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
14あなたがたに言っておく。神に義とされて自分の家に帰ったのは、この取税人であって、あのパリサイ人ではなかった。おおよそ、自分を高くする者は低くされ、自分を低くする者は高くされるであろう」。
15De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
15イエスにさわっていただくために、人々が幼な子らをみもとに連れてきた。ところが、弟子たちはそれを見て、彼らをたしなめた。
16Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
16するとイエスは幼な子らを呼び寄せて言われた、「幼な子らをわたしのところに来るままにしておきなさい、止めてはならない。神の国はこのような者の国である。
17Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
17よく聞いておくがよい。だれでも幼な子のように神の国を受けいれる者でなければ、そこにはいることは決してできない」。
18Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18また、ある役人がイエスに尋ねた、「よき師よ、何をしたら永遠の生命が受けられましょうか」。
19Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
19イエスは言われた、「なぜわたしをよき者と言うのか。神ひとりのほかによい者はいない。
20Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
20いましめはあなたの知っているとおりである、『姦淫するな、殺すな、盗むな、偽証を立てるな、父と母とを敬え』」。
21Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
21すると彼は言った、「それらのことはみな、小さい時から守っております」。
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22イエスはこれを聞いて言われた、「あなたのする事がまだ一つ残っている。持っているものをみな売り払って、貧しい人々に分けてやりなさい。そうすれば、天に宝を持つようになろう。そして、わたしに従ってきなさい」。
23Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
23彼はこの言葉を聞いて非常に悲しんだ。大金持であったからである。
24Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
24イエスは彼の様子を見て言われた、「財産のある者が神の国にはいるのはなんとむずかしいことであろう。
25For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25富んでいる者が神の国にはいるよりは、らくだが針の穴を通る方が、もっとやさしい」。
26Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
26これを聞いた人々が、「それでは、だれが救われることができるのですか」と尋ねると、
27Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
27イエスは言われた、「人にはできない事も、神にはできる」。
28Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
28ペテロが言った、「ごらんなさい、わたしたちは自分のものを捨てて、あなたに従いました」。
29Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
29イエスは言われた、「よく聞いておくがよい。だれでも神の国のために、家、妻、兄弟、両親、子を捨てた者は、
30uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
30必ずこの時代ではその幾倍もを受け、また、きたるべき世では永遠の生命を受けるのである」。
31Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
31イエスは十二弟子を呼び寄せて言われた、「見よ、わたしたちはエルサレムへ上って行くが、人の子について預言者たちがしるしたことは、すべて成就するであろう。
32For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
32人の子は異邦人に引きわたされ、あざけられ、はずかしめを受け、つばきをかけられ、
33og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
33また、むち打たれてから、ついに殺され、そして三日目によみがえるであろう」。
34Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
34弟子たちには、これらのことが何一つわからなかった。この言葉が彼らに隠されていたので、イエスの言われた事が理解できなかった。
35Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
35イエスがエリコに近づかれたとき、ある盲人が道ばたにすわって、物ごいをしていた。
36Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
36群衆が通り過ぎる音を耳にして、彼は何事があるのかと尋ねた。
37De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
37ところが、ナザレのイエスがお通りなのだと聞かされたので、
38Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
38声をあげて、「ダビデの子イエスよ、わたしをあわれんで下さい」と言った。
39Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39先頭に立つ人々が彼をしかって黙らせようとしたが、彼はますます激しく叫びつづけた、「ダビデの子よ、わたしをあわれんで下さい」。
40Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
40そこでイエスは立ちどまって、その者を連れて来るように、とお命じになった。彼が近づいたとき、
41Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
41「わたしに何をしてほしいのか」とおたずねになると、「主よ、見えるようになることです」と答えた。
42Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
42そこでイエスは言われた、「見えるようになれ。あなたの信仰があなたを救った」。すると彼は、たちまち見えるようになった。そして神をあがめながらイエスに従って行った。これを見て、人々はみな神をさんびした。
43Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
43すると彼は、たちまち見えるようになった。そして神をあがめながらイエスに従って行った。これを見て、人々はみな神をさんびした。