1Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
1さて、イエスはエリコにはいって、その町をお通りになった。
2Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
2ところが、そこにザアカイという名の人がいた。この人は取税人のかしらで、金持であった。
3Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
3彼は、イエスがどんな人か見たいと思っていたが、背が低かったので、群衆にさえぎられて見ることができなかった。
4Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
4それでイエスを見るために、前の方に走って行って、いちじく桑の木に登った。そこを通られるところだったからである。
5Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
5イエスは、その場所にこられたとき、上を見あげて言われた、「ザアカイよ、急いで下りてきなさい。きょう、あなたの家に泊まることにしているから」。
6Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
6そこでザアカイは急いでおりてきて、よろこんでイエスを迎え入れた。
7Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
7人々はみな、これを見てつぶやき、「彼は罪人の家にはいって客となった」と言った。
8Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
8ザアカイは立って主に言った、「主よ、わたしは誓って自分の財産の半分を貧民に施します。また、もしだれかから不正な取立てをしていましたら、それを四倍にして返します」。
9Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
9イエスは彼に言われた、「きょう、救がこの家にきた。この人もアブラハムの子なのだから。
10for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
10人の子がきたのは、失われたものを尋ね出して救うためである」。
11Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
11人々がこれらの言葉を聞いているときに、イエスはなお一つの譬をお話しになった。それはエルサレムに近づいてこられたし、また人々が神の国はたちまち現れると思っていたためである。
12Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
12それで言われた、「ある身分の高い人が、王位を受けて帰ってくるために遠い所へ旅立つことになった。
13Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
13そこで十人の僕を呼び十ミナを渡して言った、『わたしが帰って来るまで、これで商売をしなさい』。
14Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
14ところが、本国の住民は彼を憎んでいたので、あとから使者をおくって、『この人が王になるのをわれわれは望んでいない』と言わせた。
15Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
15さて、彼が王位を受けて帰ってきたとき、だれがどんなもうけをしたかを知ろうとして、金を渡しておいた僕たちを呼んでこさせた。
16Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
16最初の者が進み出て言った、『ご主人様、あなたの一ミナで十ミナをもうけました』。
17Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
17主人は言った、『よい僕よ、うまくやった。あなたは小さい事に忠実であったから、十の町を支配させる』。
18Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
18次の者がきて言った、『ご主人様、あなたの一ミナで五ミナをつくりました』。
19Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
19そこでこの者にも、『では、あなたは五つの町のかしらになれ』と言った。
20Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
20それから、もうひとりの者がきて言った、『ご主人様、さあ、ここにあなたの一ミナがあります。わたしはそれをふくさに包んで、しまっておきました。
21for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
21あなたはきびしい方で、おあずけにならなかったものを取りたて、おまきにならなかったものを刈る人なので、おそろしかったのです』。
22Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
22彼に言った、『悪い僕よ、わたしはあなたの言ったその言葉であなたをさばこう。わたしがきびしくて、あずけなかったものを取りたて、まかなかったものを刈る人間だと、知っているのか。
23hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
23では、なぜわたしの金を銀行に入れなかったのか。そうすれば、わたしが帰ってきたとき、その金を利子と一緒に引き出したであろうに』。
24Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
24そして、そばに立っていた人々に、『その一ミナを彼から取り上げて、十ミナを持っている者に与えなさい』と言った。
25- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
25彼らは言った、『ご主人様、あの人は既に十ミナを持っています』。
26Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
26『あなたがたに言うが、おおよそ持っている人には、なお与えられ、持っていない人からは、持っているものまでも取り上げられるであろう。
27Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
27しかしわたしが王になることを好まなかったあの敵どもを、ここにひっぱってきて、わたしの前で打ち殺せ』」。
28Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
28イエスはこれらのことを言ったのち、先頭に立ち、エルサレムへ上って行かれた。
29Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
29そしてオリブという山に沿ったベテパゲとベタニヤに近づかれたとき、ふたりの弟子をつかわして言われた、
30Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
30「向こうの村へ行きなさい。そこにはいったら、まだだれも乗ったことのないろばの子がつないであるのを見るであろう。それを解いて、引いてきなさい。
31Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
31もしだれかが『なぜ解くのか』と問うたら、『主がお入り用なのです』と、そう言いなさい」。
32Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
32そこで、つかわされた者たちが行って見ると、果して、言われたとおりであった。
33Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
33彼らが、そのろばの子を解いていると、その持ち主たちが、「なぜろばの子を解くのか」と言ったので、
34De sa: Herren har bruk for den.
34「主がお入り用なのです」と答えた。
35Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
35そしてそれをイエスのところに引いてきて、その子ろばの上に自分たちの上着をかけてイエスをお乗せした。
36Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
36そして進んで行かれると、人々は自分たちの上着を道に敷いた。
37Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
37いよいよオリブ山の下り道あたりに近づかれると、大ぜいの弟子たちはみな喜んで、彼らが見たすべての力あるみわざについて、声高らかに神をさんびして言いはじめた、
38Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
38「主の御名によってきたる王に、祝福あれ。天には平和、いと高きところには栄光あれ」。
39Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
39ところが、群衆の中にいたあるパリサイ人たちがイエスに言った、「先生、あなたの弟子たちをおしかり下さい」。
40Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
40答えて言われた、「あなたがたに言うが、もしこの人たちが黙れば、石が叫ぶであろう」。
41Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
41いよいよ都の近くにきて、それが見えたとき、そのために泣いて言われた、
42Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
42「もしおまえも、この日に、平和をもたらす道を知ってさえいたら……しかし、それは今おまえの目に隠されている。
43For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
43いつかは、敵が周囲に塁を築き、おまえを取りかこんで、四方から押し迫り、
44og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
44おまえとその内にいる子らとを地に打ち倒し、城内の一つの石も他の石の上に残して置かない日が来るであろう。それは、おまえが神のおとずれの時を知らないでいたからである」。
45Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
45それから宮にはいり、商売人たちを追い出しはじめて、
46og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
46彼らに言われた、「『わが家は祈の家であるべきだ』と書いてあるのに、あなたがたはそれを盗賊の巣にしてしまった」。
47Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
47イエスは毎日、宮で教えておられた。祭司長、律法学者また民衆の重立った者たちはイエスを殺そうと思っていたが、民衆がみな熱心にイエスに耳を傾けていたので、手のくだしようがなかった。
48Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
48民衆がみな熱心にイエスに耳を傾けていたので、手のくだしようがなかった。