1Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
1そのころ、全世界の人口調査をせよとの勅令が、皇帝アウグストから出た。
2Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
2これは、クレニオがシリヤの総督であった時に行われた最初の人口調査であった。
3Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
3人々はみな登録をするために、それぞれ自分の町へ帰って行った。
4Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
4ヨセフもダビデの家系であり、またその血統であったので、ガリラヤの町ナザレを出て、ユダヤのベツレヘムというダビデの町へ上って行った。
5for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
5それは、すでに身重になっていたいいなづけの妻マリヤと共に、登録をするためであった。
6Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
6ところが、彼らがベツレヘムに滞在している間に、マリヤは月が満ちて、
7Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
7初子を産み、布にくるんで、飼葉おけの中に寝かせた。客間には彼らのいる余地がなかったからである。
8Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
8さて、この地方で羊飼たちが夜、野宿しながら羊の群れの番をしていた。
9Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
9すると主の御使が現れ、主の栄光が彼らをめぐり照したので、彼らは非常に恐れた。
10Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
10御使は言った、「恐れるな。見よ、すべての民に与えられる大きな喜びを、あなたがたに伝える。
11Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
11きょうダビデの町に、あなたがたのために救主がお生れになった。このかたこそ主なるキリストである。
12Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
12あなたがたは、幼な子が布にくるまって飼葉おけの中に寝かしてあるのを見るであろう。それが、あなたがたに与えられるしるしである」。
13Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
13するとたちまち、おびただしい天の軍勢が現れ、御使と一緒になって神をさんびして言った、
14Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
14「いと高きところでは、神に栄光があるように、地の上では、み心にかなう人々に平和があるように」。
15Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
15御使たちが彼らを離れて天に帰ったとき、羊飼たちは「さあ、ベツレヘムへ行って、主がお知らせ下さったその出来事を見てこようではないか」と、互に語り合った。
16Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
16そして急いで行って、マリヤとヨセフ、また飼葉おけに寝かしてある幼な子を捜しあてた。
17og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
17彼らに会った上で、この子について自分たちに告げ知らされた事を、人々に伝えた。
18Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
18人々はみな、羊飼たちが話してくれたことを聞いて、不思議に思った。
19men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
19しかし、マリヤはこれらの事をことごとく心に留めて、思いめぐらしていた。
20Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
20羊飼たちは、見聞きしたことが何もかも自分たちに語られたとおりであったので、神をあがめ、またさんびしながら帰って行った。
21Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
21八日が過ぎ、割礼をほどこす時となったので、受胎のまえに御使が告げたとおり、幼な子をイエスと名づけた。
22Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
22それから、モーセの律法による彼らのきよめの期間が過ぎたとき、両親は幼な子を連れてエルサレムへ上った。
23som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
23それは主の律法に「母の胎を初めて開く男の子はみな、主に聖別された者と、となえられねばならない」と書いてあるとおり、幼な子を主にささげるためであり、
24og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
24また同じ主の律法に、「山ばと一つがい、または、家ばとのひな二羽」と定めてあるのに従って、犠牲をささげるためであった。
25Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
25その時、エルサレムにシメオンという名の人がいた。この人は正しい信仰深い人で、イスラエルの慰められるのを待ち望んでいた。また聖霊が彼に宿っていた。
26og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
26そして主のつかわす救主に会うまでは死ぬことはないと、聖霊の示しを受けていた。
27Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
27この人が御霊に感じて宮にはいった。すると律法に定めてあることを行うため、両親もその子イエスを連れてはいってきたので、
28da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
28シメオンは幼な子を腕に抱き、神をほめたたえて言った、
29Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
29「主よ、今こそ、あなたはみ言葉のとおりにこの僕を安らかに去らせてくださいます、
30for mine øine har sett din frelse,
30わたしの目が今あなたの救を見たのですから。
31som du har beredt for alle folks åsyn,
31この救はあなたが万民のまえにお備えになったもので、
32et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
32異邦人を照す啓示の光、み民イスラエルの栄光であります」。
33Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
33父と母とは幼な子についてこのように語られたことを、不思議に思った。
34Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
34するとシメオンは彼らを祝し、そして母マリヤに言った、「ごらんなさい、この幼な子は、イスラエルの多くの人を倒れさせたり立ちあがらせたりするために、また反対を受けるしるしとして、定められています。――
35men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
35そして、あなた自身もつるぎで胸を刺し貫かれるでしょう。――それは多くの人の心にある思いが、現れるようになるためです」。
36Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
36また、アセル族のパヌエルの娘で、アンナという女預言者がいた。彼女は非常に年をとっていた。むすめ時代にとついで、七年間だけ夫と共に住み、
37og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
37その後やもめぐらしをし、八十四歳になっていた。そして宮を離れずに夜も昼も断食と祈とをもって神に仕えていた。
38Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
38この老女も、ちょうどそのとき近寄ってきて、神に感謝をささげ、そしてこの幼な子のことを、エルサレムの救を待ち望んでいるすべての人々に語りきかせた。
39Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
39両親は主の律法どおりすべての事をすませたので、ガリラヤへむかい、自分の町ナザレに帰った。
40Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
40幼な子は、ますます成長して強くなり、知恵に満ち、そして神の恵みがその上にあった。
41Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
41さて、イエスの両親は、過越の祭には毎年エルサレムへ上っていた。
42Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
42イエスが十二歳になった時も、慣例に従って祭のために上京した。
43og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
43ところが、祭が終って帰るとき、少年イエスはエルサレムに居残っておられたが、両親はそれに気づかなかった。
44Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
44そして道連れの中にいることと思いこんで、一日路を行ってしまい、それから、親族や知人の中を捜しはじめたが、
45og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
45見つからないので、捜しまわりながらエルサレムへ引返した。
46Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
46そして三日の後に、イエスが宮の中で教師たちのまん中にすわって、彼らの話を聞いたり質問したりしておられるのを見つけた。
47og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
47聞く人々はみな、イエスの賢さやその答に驚嘆していた。
48Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
48両親はこれを見て驚き、そして母が彼に言った、「どうしてこんな事をしてくれたのです。ごらんなさい、おとう様もわたしも心配して、あなたを捜していたのです」。
49Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
49するとイエスは言われた、「どうしてお捜しになったのですか。わたしが自分の父の家にいるはずのことを、ご存じなかったのですか」。
50Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
50しかし、両親はその語られた言葉を悟ることができなかった。
51Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
51それからイエスは両親と一緒にナザレに下って行き、彼らにお仕えになった。母はこれらの事をみな心に留めていた。イエスはますます知恵が加わり、背たけも伸び、そして神と人から愛された。
52Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
52イエスはますます知恵が加わり、背たけも伸び、そして神と人から愛された。